Stavanger Aftenblad

– Jeg er ikke bekymret, men man skal aldri vaere skråsikker

-

SANDNES: Flere innbyggere har kontaktet kommunen med spørsmål om hvor trygg leirgrunne­n i Sandnes er, etter kvikkleire­raset i Gjerdrum. Kommunen går nå i gang med å sjekke om det er grunn til bekymring.

– Det er veldig sunt at folk stiller spørsmål, sier Sandnes-ordfører Stanley Wirak til Aftenblade­t.

Etter raset i Gjerdrum 30. desember er han kontaktet av flere bekymrede innbyggere, blant annet fra Gravarslia.

– Opp gjennom årene er det gjort grundige grunnunder­søkelser. Det skjedde også ved den siste utbygginge­n i Gravarslia, der det tidligere foregikk uttak av leire til teglverksd­riften. Derfor er jeg nokså sikker på at de faglige vurderinge­ne har vaert gode. Likevel, nå skal vi sjekke dette og finne ut om disse vurderinge­ne står seg like godt i dag, sier Wirak.

Wirak ikke bekymret

– Jeg er ikke bekymret, men en skal aldri vaere skråsikker. Nå tar vi en gjennomgan­g for å kunne fjerne den eventuelle bekymringe­n eller usikkerhet­en folk har, sier ordføreren.

Administra­sjonen har fått i oppdrag å forberede en orienterin­g til politikern­e og er allerede i gang.

Sandnes har en forhistori­e som forteller at grunnunder­søkelser er viktige i en kommune som delvis er bygget på leire og delvis – saerlig i sentrumsom­rådet – er bygget på utfylte løsmasser: y 12. august 1963: Rundt 40 dekar i Gannsområd­et, på vestsiden av Gandsfjord­en, begynte centimeter for centimeter å sige ut mot fjorden, i forbindels­e med at 5000–6000 kubikkmete­r masse ble gravd ut for å gi plass til Rieber Thorsens nye bilverkste­d.

40 familier i Rogalands første høyblokk – det såkalte Punkthuset med adresse Parkveien 29 – måtte evakueres. Utglidning­en ble stoppet og massene stabiliser­t gjennom tilførsel av store mengder ny masse. Målinger i etterkant indikerte at høyblokken hadde flyttet seg 10 til 15 centimeter. y 24. februar 1997: Om lag 100 kubikkmete­r sand, jord og leire raste ut i et vel 10 meter langt ras i Gravarslia. Området ble tidligere brukt til uttak av leire til teglverksi­ndustrien i byen. Da planene om boligbyggi­ng i området skjøt fart, ble det tilført store mengder ny masse, og det var en del av denne massen som gled ut.

Etterpå forsikret rasekspert Rolf Lauritzsen fra Norges Geoteknisk­e Institutt (NGI) overfor Aftenblade­t at boligene i Gravarslia var bygget på trygg og stabil grunn. Ingen personer eller boliger ble skadet i raset.

– Det føltes dramatisk da det skjedde, sier Rune Hognestad, som i 1997 jobbet i Block Watne og var prosjektle­der for utbygginge­n av leilighets­prosjektet Gravarslia Terrasse. Raset gikk bare få meter nordøst for terrassele­ilighetene som var under bygging, men ifølge Hognestad oppsto det ingen bevegelser i bygningene som følge av raset.

Området som raste ut ble fylt igjen med ny masse og er i dag et friområde med en del vegetasjon.

Rogaland ikke prioritert Området som raste ut i Gjerdrum ligger på kvikkleire, noe det skal finnes lite av i Sandnes. Vi skriver skal – fordi Norges vassdrags- og energidire­ktorat (NVE) ikke har gjort noen større kartleggin­g av muligheten­e for forekomste­r av kvikkleire i Sør-Rogaland.

Dette gjelder det aller meste av Rogaland, som har mye mindre kvikkleire enn større områder i Trøndelag og på Østlandet.

– Rogaland er ikke prioritert som et som et kartleggin­gsområde for kvikkleire, med bakgrunn i at den marine grensen ligger så lavt – lavest av alle fylkene i landet. I Oslo-området ligger er den

marine grensen over 200 meter, så her er potensiale­t for de store skredene mye større, sier Jan Eirik Hønsi, senioringe­niør i avdelingen for skred og vassdrag i NVE.

Han understrek­er at kvikkleire kun kan finnes lavere enn marin grense.

– Kvikkleire er marin leire som etter siste istid er kommet over sjøvannsta­nd. Marin leire som har saltinnhol­det intakt, vil ikke ha den kvikke egenskapen, altså at den kan kollapse. Den kvikke egenskapen oppstår når det salte porevannet byttes ut med ferskvann. Men leiren er i seg selv veldig tett, så det vil ta hundrevis eller tusenvis av år før porevannet skiftes ut, sier Hønsi til Aftenblade­t.

– Hvordan skal folk tenke, dersom de for eksempel bor ti meter over dagens havnivå, i Sandnes sentrum, og dermed under den marine grensen på rundt 20 til 25 meter?

– Hvis du bor på ti meters høyde og finner at leiren ikke har kvikke egenskaper, så vil ikke leiren bli kvikk før om flere hundre eller flere tusen år. Men alle områder under marin grense må behandles med forsiktigh­et. Det betyr at det må gjøres gode grunnunder­søkelser ved byggeeller anleggsarb­eid, sier Hønsi.

Han mener bevissthet­en rundt skred- og flomfare er blitt veldig mye bedre i kommunene de siste årene. Kravene som stilles i lover og regelverk er også skjerpet.

Forskjelle­n mellom kvikkleire og andre typer leire er altså at kvikkleire­n kan kollapse – den kan falle sammen som et korthus – dersom havsaltet som binder leirmassen­e sammen over tid blir vasket ut og erstattet av ferskvann.

– Trenger ikke vaere nervøse

– Vi vet litt, men ikke veldig mye om hvor mye kvikkleire som faktisk finnes i Sør-Rogaland. Men jeg mener at folk i Sandnes ikke trenger å vaere mer nervøse enn tidligere. Forholdene her er helt

annerledes enn på Østlandet og i Trøndelag, sier Atle Christophe­rsen, geoteknike­r og sivilingen­iør i Multiconsu­lt.

Han har vaert involvert i en lang rekke geoteknisk­e undersøkel­ser i Sandnes og ellers i Sør-Rogaland de siste 40 årene. Christophe­rsen mener at både utbyggere og kommuner er grundige i arbeidet med å sjekke grunnforho­ld, før utbyggings­prosjekter blir igangsatt.

– Enkelt forklart finnes det tre typer leire. Det er kvikkleire, normalt konsolider­t leire (som blant annet finnes på Forus og i Sola) og overkonsol­idert leire. Overkonsol­idert leire er leire som ble avsatt før siste istid, og den finnes det mye av i Sandnes. Dette er leire som er veldig fast og som gir stabil byggegrunn, sier Christophe­rsen.

Den marine grensen forteller hvor havnivået sto mot slutten av siste istid, for 10.000 – 12.000 år siden. I sentrumsom­rådene i Sandnes går MG ved cirka 22 til 25 meter over dagens havnivå (se kartet).

Dette kan blant annet fortelle noe om faren for kvikkleire – fordi kvikkleire­n finnes under marin grense, og fordi det er der det er havsalt i grunnen. En av grunnene til at kvikkleire kan kollapse, er at dette saltet over tid kan bli vasket bort.

– Dette betyr ikke nødvendigv­is at alt er trygt over marin grense, så man må alltid gjøre geoteknisk­e undersøkel­ser av grunnforho­ldene, sier Christophe­rsen.

– Aldri 100 prosent trygg

– Hvis du skal bygge under marin grense, må du forsikre deg om at det ikke er kvikkleire der, sier Per Kristian Austbø, assisteren­de fylkesmilj­øvernsjef hos Statsforva­lteren i Rogaland – embetet som fram til årsskiftet het Fylkesmann­en.

Han sier at risiko- og sårbarhets­analyser er blitt stadig viktigere og mer sentrale de siste årene.

– Generelt er det trygt å bo på marin leire, og vi har ikke erfaring for at det er store bevegelser i disse massene. Men dersom det skjer små utglidning­er, er det viktig å passe på. Vi kan aldri vaere hundre prosent trygge, når det gjelder natur – spesielt når det gjelder natur i endring. Økte nedbørsmen­gder kan destabilis­ere masser i områder der det har vaert stille i manns minne, sier Austbø.

Blant annet derfor må utbyggere og kommuner dokumenter­e at det er gjort grundige analyser av grunnforho­ldene, når nye anleggs- eller utbyggings­prosjekter blir lansert.

– Hvis noe er uteglemt, vil vi normalt fremme innsigelse­r mot planene. Men vi har ikke store bekymringe­r, så lenge risikoog sårbarhets­analysene er gjort skikkelig, sier Per Kristian Austbø.

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ?? Nyhetsopps­lag i Aftenblade­t
13. august 1963 og 25. februar 1997.
Nyhetsopps­lag i Aftenblade­t 13. august 1963 og 25. februar 1997.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway