– Jeg er ikke bekymret, men man skal aldri vaere skråsikker
SANDNES: Flere innbyggere har kontaktet kommunen med spørsmål om hvor trygg leirgrunnen i Sandnes er, etter kvikkleireraset i Gjerdrum. Kommunen går nå i gang med å sjekke om det er grunn til bekymring.
– Det er veldig sunt at folk stiller spørsmål, sier Sandnes-ordfører Stanley Wirak til Aftenbladet.
Etter raset i Gjerdrum 30. desember er han kontaktet av flere bekymrede innbyggere, blant annet fra Gravarslia.
– Opp gjennom årene er det gjort grundige grunnundersøkelser. Det skjedde også ved den siste utbyggingen i Gravarslia, der det tidligere foregikk uttak av leire til teglverksdriften. Derfor er jeg nokså sikker på at de faglige vurderingene har vaert gode. Likevel, nå skal vi sjekke dette og finne ut om disse vurderingene står seg like godt i dag, sier Wirak.
Wirak ikke bekymret
– Jeg er ikke bekymret, men en skal aldri vaere skråsikker. Nå tar vi en gjennomgang for å kunne fjerne den eventuelle bekymringen eller usikkerheten folk har, sier ordføreren.
Administrasjonen har fått i oppdrag å forberede en orientering til politikerne og er allerede i gang.
Sandnes har en forhistorie som forteller at grunnundersøkelser er viktige i en kommune som delvis er bygget på leire og delvis – saerlig i sentrumsområdet – er bygget på utfylte løsmasser: y 12. august 1963: Rundt 40 dekar i Gannsområdet, på vestsiden av Gandsfjorden, begynte centimeter for centimeter å sige ut mot fjorden, i forbindelse med at 5000–6000 kubikkmeter masse ble gravd ut for å gi plass til Rieber Thorsens nye bilverksted.
40 familier i Rogalands første høyblokk – det såkalte Punkthuset med adresse Parkveien 29 – måtte evakueres. Utglidningen ble stoppet og massene stabilisert gjennom tilførsel av store mengder ny masse. Målinger i etterkant indikerte at høyblokken hadde flyttet seg 10 til 15 centimeter. y 24. februar 1997: Om lag 100 kubikkmeter sand, jord og leire raste ut i et vel 10 meter langt ras i Gravarslia. Området ble tidligere brukt til uttak av leire til teglverksindustrien i byen. Da planene om boligbygging i området skjøt fart, ble det tilført store mengder ny masse, og det var en del av denne massen som gled ut.
Etterpå forsikret rasekspert Rolf Lauritzsen fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) overfor Aftenbladet at boligene i Gravarslia var bygget på trygg og stabil grunn. Ingen personer eller boliger ble skadet i raset.
– Det føltes dramatisk da det skjedde, sier Rune Hognestad, som i 1997 jobbet i Block Watne og var prosjektleder for utbyggingen av leilighetsprosjektet Gravarslia Terrasse. Raset gikk bare få meter nordøst for terrasseleilighetene som var under bygging, men ifølge Hognestad oppsto det ingen bevegelser i bygningene som følge av raset.
Området som raste ut ble fylt igjen med ny masse og er i dag et friområde med en del vegetasjon.
Rogaland ikke prioritert Området som raste ut i Gjerdrum ligger på kvikkleire, noe det skal finnes lite av i Sandnes. Vi skriver skal – fordi Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ikke har gjort noen større kartlegging av mulighetene for forekomster av kvikkleire i Sør-Rogaland.
Dette gjelder det aller meste av Rogaland, som har mye mindre kvikkleire enn større områder i Trøndelag og på Østlandet.
– Rogaland er ikke prioritert som et som et kartleggingsområde for kvikkleire, med bakgrunn i at den marine grensen ligger så lavt – lavest av alle fylkene i landet. I Oslo-området ligger er den
marine grensen over 200 meter, så her er potensialet for de store skredene mye større, sier Jan Eirik Hønsi, senioringeniør i avdelingen for skred og vassdrag i NVE.
Han understreker at kvikkleire kun kan finnes lavere enn marin grense.
– Kvikkleire er marin leire som etter siste istid er kommet over sjøvannstand. Marin leire som har saltinnholdet intakt, vil ikke ha den kvikke egenskapen, altså at den kan kollapse. Den kvikke egenskapen oppstår når det salte porevannet byttes ut med ferskvann. Men leiren er i seg selv veldig tett, så det vil ta hundrevis eller tusenvis av år før porevannet skiftes ut, sier Hønsi til Aftenbladet.
– Hvordan skal folk tenke, dersom de for eksempel bor ti meter over dagens havnivå, i Sandnes sentrum, og dermed under den marine grensen på rundt 20 til 25 meter?
– Hvis du bor på ti meters høyde og finner at leiren ikke har kvikke egenskaper, så vil ikke leiren bli kvikk før om flere hundre eller flere tusen år. Men alle områder under marin grense må behandles med forsiktighet. Det betyr at det må gjøres gode grunnundersøkelser ved byggeeller anleggsarbeid, sier Hønsi.
Han mener bevisstheten rundt skred- og flomfare er blitt veldig mye bedre i kommunene de siste årene. Kravene som stilles i lover og regelverk er også skjerpet.
Forskjellen mellom kvikkleire og andre typer leire er altså at kvikkleiren kan kollapse – den kan falle sammen som et korthus – dersom havsaltet som binder leirmassene sammen over tid blir vasket ut og erstattet av ferskvann.
– Trenger ikke vaere nervøse
– Vi vet litt, men ikke veldig mye om hvor mye kvikkleire som faktisk finnes i Sør-Rogaland. Men jeg mener at folk i Sandnes ikke trenger å vaere mer nervøse enn tidligere. Forholdene her er helt
annerledes enn på Østlandet og i Trøndelag, sier Atle Christophersen, geotekniker og sivilingeniør i Multiconsult.
Han har vaert involvert i en lang rekke geotekniske undersøkelser i Sandnes og ellers i Sør-Rogaland de siste 40 årene. Christophersen mener at både utbyggere og kommuner er grundige i arbeidet med å sjekke grunnforhold, før utbyggingsprosjekter blir igangsatt.
– Enkelt forklart finnes det tre typer leire. Det er kvikkleire, normalt konsolidert leire (som blant annet finnes på Forus og i Sola) og overkonsolidert leire. Overkonsolidert leire er leire som ble avsatt før siste istid, og den finnes det mye av i Sandnes. Dette er leire som er veldig fast og som gir stabil byggegrunn, sier Christophersen.
Den marine grensen forteller hvor havnivået sto mot slutten av siste istid, for 10.000 – 12.000 år siden. I sentrumsområdene i Sandnes går MG ved cirka 22 til 25 meter over dagens havnivå (se kartet).
Dette kan blant annet fortelle noe om faren for kvikkleire – fordi kvikkleiren finnes under marin grense, og fordi det er der det er havsalt i grunnen. En av grunnene til at kvikkleire kan kollapse, er at dette saltet over tid kan bli vasket bort.
– Dette betyr ikke nødvendigvis at alt er trygt over marin grense, så man må alltid gjøre geotekniske undersøkelser av grunnforholdene, sier Christophersen.
– Aldri 100 prosent trygg
– Hvis du skal bygge under marin grense, må du forsikre deg om at det ikke er kvikkleire der, sier Per Kristian Austbø, assisterende fylkesmiljøvernsjef hos Statsforvalteren i Rogaland – embetet som fram til årsskiftet het Fylkesmannen.
Han sier at risiko- og sårbarhetsanalyser er blitt stadig viktigere og mer sentrale de siste årene.
– Generelt er det trygt å bo på marin leire, og vi har ikke erfaring for at det er store bevegelser i disse massene. Men dersom det skjer små utglidninger, er det viktig å passe på. Vi kan aldri vaere hundre prosent trygge, når det gjelder natur – spesielt når det gjelder natur i endring. Økte nedbørsmengder kan destabilisere masser i områder der det har vaert stille i manns minne, sier Austbø.
Blant annet derfor må utbyggere og kommuner dokumentere at det er gjort grundige analyser av grunnforholdene, når nye anleggs- eller utbyggingsprosjekter blir lansert.
– Hvis noe er uteglemt, vil vi normalt fremme innsigelser mot planene. Men vi har ikke store bekymringer, så lenge risikoog sårbarhetsanalysene er gjort skikkelig, sier Per Kristian Austbø.