En bauta gir seg i Aftenbladet
AVISBRANSJEN: Egil Ø. Naerland hadde i går sin siste dag som ansatt i Aftenbladet, 36 år etter han hadde sin første sak på trykk. Han har satt spor både i spaltene, i lokalsamfunnet og i sportsmiljøene han har dekket både som kommentator og journalist. «Er det du som er Egil Naerland?»
– Spørsmålet ble stilt en gang på 1980-tallet av davaerende leder for Sporten i Aftenbladet, Gottfred Tunge. Han var på Naerbø for å spille en fotballkamp, og møtte meg der, sier Egil Ø.
– Jeg fikk tilbud om å jobbe frilans for Aftenbladet og møtte allerede i sportsredaksjonen dagen etter. Dette var starten på en lang karriere.
Han er utdannet spesialpedagog og jobbet som laerer i ni år før han ble Aftenblad-journalist.
En liten hemmelighet
En liten hemmelighet er at Egil verken er døpt eller registrert i Folkeregisteret som annet enn Egil Naerland. Derfor er Ø-en ikke med verken i passet eller det nye ID-kortet hans. Bokstaven Ø, som står for Øystein etter far hans, ble tidlig tatt med for å skille naerbøbuen fra andre med samme navn. På den tiden var det ikke gateadresser der han bodde på Naerbø.
Egil Ø. Naerland har hatt en rekke roller i Aftenbladet. Sportsjournalist, gruppeleder for sportsredaksjonen, nyhetsredaktør, lokal- og naeringslivsredaktør, kommentator og lokaljournalist.
– Å jobbe i Aftenbladet har vaert fantastisk. En fantastisk stab med gode kollegaer, sier 67-åringen.
Og han fikk også med seg gode år på veien ut:
– Du er faktisk en legende. Du er, og har vaert, en stor ambassadør for Aftenbladet, sa nyhetsredaktør Carl Gunnar Gundersen. Han trakk også frem arbeidet hans med å bygge opp en moderne sportsavdeling i Aftenbladet, under avslutningen for Naerland.
I kommentarer på Twitter skriver fotballprofilene Lars Tjaernås: «Tvers gjennom hel ved», og Lars Bohinen: «Meget solid journalist dere mister der».
Naerland skrev først om sport, og har avsluttet med å skrive for Sporten. Den første saken han hadde på trykk med byline, var 27. juni 1984 - et sykkelritt på Jaeren. – Hvilken rolle trives du best i? – Egentlig trives jeg med alt, men de største opplevelsene er nok tiden Aftenbladet hadde god råd, og dekket både små og store sportsarrangementer.
Han snakker seg varm på begivenheter han har dekket, cupgullet til Bryne i 1987 og mange fine stunder med Viking og Sandnes-Ulf.
Den kjekkeste jobben
– Hva er den kjekkeste jobben du har hatt?
– EM i fotball i 1988 var kanskje høydepunktet, der Nederland ble europamestre. Jeg fikk god kontakt med de nederlandske stjernene og hadde avtale med Marco van Basen etter finalen.
Han ble mesterskapets store spiller.
– Jeg fikk eksklusivt intervju med verdensstjernen, mens en horde journalister måtte vente på tur. Norges 2–1-seier over Brasil under fotball-VM i 1998 og i seinere tid Monaco-løpet til Ingebrigtsen-brødrene Filip og Jakob.
Men han trekker også frem Erling Braut Haaland, som det er ekstra stas å skrive om.
– Jeg er jaerbu, og da er det kjekt at en gutt fra Bryne, som har slått alle rekorder, og fått så mange priser, har utviklet seg til en spiller i verdensklasse.
Egil Ø. har fulgt ham i Europa. Det var også Egil Ø. som skrev i Aftenbladet at far til Erling, AlfInge, gikk til Nottingham Forest i 1993.
OL på Lillehammer, der han ledet en Aftenblad-stab på 15 personer, og flere EM og VM i fotball, sitter også langt fremme i minnet.
De tøffeste takene
De tøffeste takene hadde han nok under de store omveltningene og nedbemanningene mens han var nyhetsredaktør og nestkommanderende i redaksjonen i årene 2000 til 2007.
– Jeg måtte da ta flere vanskelige avgjørelser.
– Kombinasjonen konjunkturnedgang og strukturendringer førte til at Aftenbladet måtte kutte i staben og fjerne 100 ansatte på tre år, sier han.
Noen har kalt ham både sta, tøff og hard i kantene, men egentlig er han ifølge en rekke av kollegaene som har jobbet tett med Egil Ø. over tid, både omsorgsfull og at han bare vil det beste for alle. Han er kunnskapsrik, innsiktsfull og en aldri hvilende nyhetsjeger.
Krevende
– Jeg krever mye av meg selv, og derfor krever jeg også mye av medarbeiderne. Jeg er nok både standhaftig og sta, og har nok vaert for tøff i perioder, erkjenner han.
– Hva er det viktigste for å bli en god journalist?
– Snakke med folk, få kontakter, vise interesse, gjøre forberedelser og vise at du bryr deg.
Som lokaljournalist og kommentator er det viktig å få frem at det politikerne bestemmer, har betydning for den enkelte. Han er skrevet meningsbaerende kommentarer i 18 år.
– Hva har du laert som mediemann i disse årene som du gjerne vil dele med andre?
– I alle år har jeg levd etter at du må kunne planlegge for å kunne improvisere. Dette laerte jeg som trener- og lederutvikler i fotball, og gjelder både i idrett og som journalist. Det som har vaert styrende i Aftenbladet, er at det jeg gjør, skal vaere til det beste for mediehuset, for de ansatte og for leserne, sier han.
Selv om han fremdeles skal skrive litt for Aftenbladet, får han nok bedre tid til å spille golf og bruke hytten i Sirdal. Og når koronapandemien blir mindre krevende, blir det turer til leiligheten i Spania.