Regjeringen vil mer enn doble CO2-prisen for oljenaeringen
PRISHOPP: I fjor ga regjeringen og Stortinget oljenaeringen en skattepakke for å lindre smerten fra koronakrisen. På starten av det nye året kommer regjeringen med en annen og varslet medisin: Et kraftig prishopp på utslipp.
– Norge var først ute med å innføre en CO2-avgift på sokkelen i 1991. Nå er vi først ute med å sette en høy pris på utslipp frem mot 2030, sier olje- og energiminister Tina Bru (H) til E24.
Fredag presenterer regjeringen den nye klimameldingen. Der får oljenaeringen et varsel om at prisen på CO2-utslipp skal mer enn dobles fra dagens nivå og frem til 2030.
Klimameldingen kommer etter at regjeringen i fjor fikk en omfattende kuttmeny på nesten 1.200 sider. Rapporten «Klimakur» foreslo 60 klimatiltak.
– Det vi legger opp til er en samlet CO2-pris på rundt 2.000 kroner per tonn i 2030 mot rundt 800 kroner per tonn i dag, sier Bru.
– Det er ingen tvil om at dette er det største grepet som tas i klimameldingen når det kommer til olje- og gassnaeringen, fortsetter hun.
Med dette vil oljenaeringen få samme CO2-pris i 2030 som den CO2-avgiften som vil gjelde for resten av norsk økonomi på land i ikke-kvotepliktig sektor.
Statsråden mener medisinen vil gi «nye industrielle muligheter, forutsigbarhet for naeringen og en mer konkurransedyktig sokkel i fremtiden».
Utslipp på norsk sokkel belastes i dag både av den norske CO2avgiften på oljevirksomhet og EUs utslippskvoter. Disse to er også regjeringens «hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel», ifølge statsbudsjettet.
Det er summen av disse to som skal økes til rundt 2.000 kroner (målt i 2020-kroner), forklarer statsråden. Den norske avgiften vil dermed bli oppjustert avhengig av hvor mye kvoteprisen i EU stiger.
CO2-prisen må opp Kvoteprisene i EU har de siste par årene steget markant fra rundt 200 til 300 kroner per tonn. På toppen kommer den norske avgiften på rundt 500 kroner og summen ender dermed opp på om lag 800 kroner.
– Hvordan skal avgiften trappes opp?
– Regjeringen har tidligere varslet at CO2-avgiften vil bli økt med fem prosent årlig fremover, sier Bru.
Hvis det er tilfellet og den totale CO2-prisen skal nå 2.000 kroner i 2030, så må kvoteprisen økes med nesten 17 prosent årlig frem til 2030.
Hvis de skal økes likt, må både CO2-avgiften og kvoteprisen jekkes opp med 10,7 prosent årlig.
– Nå vil økningen skje i takt med økningen i avgiften på de ikkekvotepliktige utslippene. Dette vil behandles i hvert statsbudsjett, sier Bru og fortsetter:
– Men det viktigste er å sette et nivå for 2030 slik at naeringen får en god forutsigbarhet og både vi og naeringen vet at utslippene på sokkelen må kuttes og hva prisen vil vaere i 2030.
– Dette blir dyrt
– Dette er en betydelig kostnadsøkning. Dette vil bli dyrt, det kommer til å øke kostnadene på norsk sokkel og det vil kunne svekke norsk konkurransekraft, sier Anniken Hauglie, administrerende direktør i Norsk Olje og Gass.
Hun legger til at naeringen nå skal sette seg ned og studere detaljene i klimaplanen fra regjeringen, men er klar på dette «isolert sett blir veldig kostnadsdrivende».
– CO2-avgiften er en kjent avgift som bransjen også er for, men den er likevel saernorsk, sier Hauglie.
Hun peker på at CO2-avgiften er et viktig incentiv for oljenaeringen til å utvikle teknologi og kutte utslipp, noe de også er for, men at balansen er viktig.
Derfor er Hauglie opptatt av at totaliteten i reguleringer, skatter, avgifter og støtteordninger ikke må bli forverret:
– For å unngå å svekke konkurransebildet for norsk sokkel er vi opptatt av at resten av virkemiddelapparatet må ta hensyn til denne innskjerpingen i CO2prisen som regjeringen varsler, sier Hauglie.
– Det må vaere et felles mål å sikre at vi både beholder lønnsom petroleumsproduksjon og når klimamålene (...) Vi ønsker virkelig å bidra til klimakutt og utviklingen av nye, grønne naeringer, fortsetter hun.
– Vil en slik økning i CO2-prisen skape store forskjeller mellom de forskjellige oljeselskapene og feltene på norsk sokkel?
– Det er litt tidlig å konkludere hvordan dette vil slå ut på den enkelte, men denne innskjerpingen kan bety at enkelte felt vil bli stengt tidligere enn det man ellers ville gjort fordi det ikke vil lønne seg å hente ut de siste dråpene, sier Hauglie.