Tro og samfunn et steg videre – så langt
KRONIKK: 1. januar trådte den nye trossamfunnsloven i kraft. Hvorfor er det viktig? et felles møtepunkt. På den måten kan myndighetene forholde seg til ett organ, fremfor en forvirrende masse av enkeltsamfunn. Det er samhold i mangfoldet.
Samarbeidet mellom tros- og livssynssamfunnene og myndighetene er til gjensidig nytte. Saerlig for minoritetssamfunnene er det viktig å bli anerkjent og inkludert. Det bygger tillit, og når det er behov for det, stiller samfunnene opp. Ett nylig eksempel er da regjeringen ba om hjelp til å kommunisere kritisk smitteverninformasjon til miljøer de selv hadde vanskelig for å nå. Trossamfunnene responderte øyeblikkelig og stilte sin autoritet og sin infrastruktur til disposisjon i dette informasjonsarbeidet.
Større innsyn
Norge er en kulturnasjon som ivaretar og verner om variasjoner av uttrykk og minnekultur også fra tros- og livssynssamfunn. Det må ikke overskygges av integreringseller identitetspolitikk. Dessverre er det fristende for en del politikere å spille på frykten for det ukjente i jakten på stemmer – hva er det egentlig som foregår rundt omkring i de forskjellige trossamfunnene?
Et nylig utspill fra Frp om å kreve at alle prekener holdt på andre språk skal oversettes til norsk, er et godt eksempel på det. Tanken var at det skulle avdekke eventuelle hatbudskap formidlet i norske menigheter. Forslaget var mistenkeliggjørende for en hel sektor og ville innebåret en voldsom byråkratisering og store utgifter – uten å oppnå noe som helst. Men det ble belønnet med mye medieoppmerksomhet.
Når det er sagt, er det positivt at myndighetene har oversikt over hva som foregår i Tros- og Livssyns-Norge. Tros- og livssynssamfunnene ønsker det velkommen. De ønsker innsyn og tåler tilsyn, og har selv godt av større utsyn. Den nye trossamfunnsloven legger til rette for det i form av skjerpede rapporteringskrav i forbindelse med søknad om tilskudd.
Norge har utviklet en suksessformel på tros- og livssynsfeltet. I mange land er forholdet mellom staten og minoritetene konfliktfylt. Flere steder blir minoriteter diskriminert, overvåket og forfulgt. I Norge er forholdet mellom myndighetene og tros- og livssynssamfunnene preget av samarbeid og partnerskap.
Det lønner seg. Det gir samfunnsøkonomisk mening å inkludere tros- og livssynssamfunnene i det samfunnsbyggende prosjektet. De yter viktige frivillighetsbidrag i sine lokalmiljøer gjennom språkkurs, barne-, senior- og kvinnegrupper og kor. De bidrar til en raskere og mer effektiv integrering ved å fungere som en slags landingsplattform for nyankomne innvandrere. Sammen med myndighetene har tros- og livssynssamfunnene i STL tatt grep i utfordringer knyttet til ekstremisme og radikalisering, konspirasjonsteorier, negativ sosial kontroll, barnevernsproblematikk og mye mer.
Den nye loven legger til rette for at denne suksessmodellen kan ivaretas og videreutvikles. Kanskje kan den endog eksporteres? At tros- og livssynssamfunn som i andre deler av verden er i konflikt med hverandre, samarbeidet naert og godt med hverandre i Norge, kan tjene som et forbilde for andre land.
Likevel er det noen mørke skyer på en ellers blå himmel. 2021 er et valgår, og det er en viss grunn til å frykte at fristelsen til å markere seg i symbolsaker på tros- og livssynsfeltet bare vil øke etter hvert som kampen om velgerne intensiveres.
Det har tatt mange år og mye hardt arbeid å få den nye trossamfunnsloven på plass. Det vil også ta tid å tilpasse seg de nye rammene og kravene i loven. Å fylle, eller oppfylle, det livssynsåpne samfunnet er en viktig oppgave framover. Det er en kontinuerlig jobb som må gjøres, ikke ulikt å skape et godt samfunn, en god skole eller et godt helsevesen. Den nye trossamfunnsloven legger godt til rette for det. Dersom loven skulle vise seg ikke å overleve stortingsvalget, vil det vaere et hardt tilbakeslag for hele tros- og livssynssektoren.
Trossamfunnsloven er historisk, men det er ennå ikke avgjort om den vil ende opp som en fotnote eller milepael i historien.
Det gir samfunnsøkonomisk mening å inkludere tros- og livssynssamfunnene i det samfunnsbyggende prosjektet.