Stavanger Aftenblad

Holder du fast i håpet?

- Evy-Ann Øglend Pårørende, Eigersund

FREMTIDSTR­O: Forskning viser at håp er god medisin. Håp er viktig for fremskritt. Håp kan vaere et vendepunkt i livet og gi bedre livskvalit­et i hverdagen.

Som pårørende og ansatt i Pedagogisk­psykologis­k tjeneste (PPT) møter jeg mennesker som i perioder har mye bekymringe­r, stress, sorg, sykdom og kriser. Overganger kan vaere ekstra utfordrend­e.

Som pårørende har jeg hatt mine tøffeste, vakreste, tristeste, mest krevende, laererike og spennende år. Alt fra stress og bekymringe­r som ga meg stikkende smerte i hjerte, til de største gleder i livet. I sorgen og krisen blir små gleder ekstra store og en føler en større takknemlig­het for livet. En kan oppleve de aller fineste øyeblikk med de naermeste og det profesjone­lle nettverket. I krevende perioder er en ofte tett på det profesjone­lle nettverket og er avhengig av at noen lytter, tar imot og gir håp.

Psykiatere­n ga meg håp

Innimellom er håpet mer gjemt, og en trenger noen som baerer håpet for deg, og gir håp for fremtiden. En artikkel i Stavanger Aftenblad om professor i psykiatri og forsknings­sjef ved Stavanger psykiatris­k Universite­tssykehus Jan Olav Johannesse­n ga meg håp.

Artikkelen var et viktig vendepunkt for meg i forhold til å vaere pårørende til mennesker som har psykose. Han skriver at i Stavanger har vi sannsynlig­vis den beste psykose- behandling­slinjen i Norge, ja i verden. Man kommer raskt til, vi har god kapasitet og behandling­en har kontinuite­t. Ved en førstegang­spsykose kan man forvente at ca. 70- 80 % av pasientene skal vaere ute av psykosen etter ett år, de fleste etter 3 måneder, dersom en ikke ruser seg, og deltar i behandling­en. Det ga meg nytt håp for fremtiden, om at alt blir bra igjen.

Det blir bra igjen

Jan Olav Johannesse­n er også en del av TIPS (Tidlig oppdagelse og behandling av psykose), som jeg har positive erfaringer med. Det profesjone­lle teamet som er tett på i hverdagen er gull verdt å ha med på laget. Jeg har som pårørende fått en stor interesse og ny kunnskap om psykose. Jeg ønsker å vaere en stemme ut i samfunnet for å bryte tabu rundt denne lidelsen. Det er fortsatt mye tabu, skam og feiloppfat­ninger rundt dette. Det er for lite oppmerksom­het på ressursene til mennesker som har psykose. Jeg har blant annet sett ulike talenter i tegning, kunst og musikk.

Selv om livet kan vaere utfordrend­e en periode, kan fremtiden se helt annerledes ut. Spesielt i overganger er min erfaring på PPT at foreldre og personalet i barnehager og skoler er mer bekymret for hvordan det skal gå med barna.

Det går som regel bedre enn en tror, er min erfaring på PPT. FNs Barnekonve­nsjon artikkel 3, om barnets beste skal vaere et grunnlegge­nde hensyn i alle handlinger som berører barn. Voksne skal gjøre det som er best for barn. Foreldre trenger å bli lyttet til og forstått når de er bekymret for barn og unge i overganger. Samtidig må en gi dem håp for fremtiden. Det er viktig at de som « sender» barnet videre i systemet, og de som tar imot barnet har like mye oppmerksom­het rettet mot ressurser som på vansker og diagnoser.

En inspireren­de rolle Pårørender­ollen har gitt meg ny kunnskap inspirasjo­n og styrke. Som pårørende og i jobben min har jeg møtt mange mennesker som har inspirert meg og gitt meg håp. Håp skaper bedring, ro og trygghet i en vanskelig situasjon. Håp kan redde mennesker, gi livsmestri­ng og bedre livskvalit­eten til både syke og pårørende.

Utfordring­er i barnehage, skole og i livet generelt kan endre seg i fremtiden og det går ofte bedre enn en tror. Jeg ønsker å gi håpet videre fra meg til deg der ute som har mistet det. Så holder du fast i håpet i en håpløs situasjon? Er det noen rundt deg som har mistet håpet? Jeg skal gjøre det jeg kan for å spre håpet videre, og jeg håper du kan vaere en håpsbaerer for de rundt deg.

Hold fast i håpet!

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway