– Vi gikk gjennom hele følelsesspekteret
KJØNNSSKIFTE:
Kari Tolo og Martin Nordbø fikk begge hjelp av barne- og ungdomspsykiatrien da de trengte det, men ingen av dem visste helt hvilke tilbud som var tilgjengelige. Det ønsket de å vaere med å endre på.
For både barn, ungdom, pårørende og fagfolk kan alle hjelpetjenestene for barn og unge med psykiske vansker virke uoversiktlig og forvirrende.
– De ulike tjeneste jobber isolert og snakker lite sammen. For pårørende blir det mange behandlere, mange steder å forholde seg til og uoversiktlige situasjoner. Et bedre samarbeid betyr bedre tjenester, sier Kari Tolo.
Gjennom prosjektet «barn og unges helsetjeneste» har hu n reist rundt til kommunene i SørRogaland og delt sine opplevelser med kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.
– Som pårørende går du gjennom hele følelsesspekteret – fra stor fortvilelse til enorm glede. Å gi de som jobber med barn og unge et innblikk i våre opplevelser, er viktig.
Kari Tolo, pårørende Familiens første møte med barne- og ungdomspsykiatrien var da Tolos datter Lene Tolo (21), begynte på ungdomsskolen. Foreldrene så at Lene ikke hadde det bra.
Var det vansker på skolen? Var det vanskelig å passe inn? Først da familien ble henvist til Barneog ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) på Stavanger universitetssjukehus (SUS) ble det tydelig hva som plagde Lene.
– Hun fikk en autismediagnose, sier Kari Tolo.
Hun forteller at BUPA gjerne ville tilby familien videre oppfølging, men de valgte å takke nei.
– Vi kan le litt av det i dag, men situasjonen var vanskelig. Vi følte at vi mistet barnet vårt og visste ikke helt hva som var riktig. Rundt et år senere innså vi at vi ikke klarte å hjelpe Lene alene. Vi fikk en ny henvisning til BUPA og denne gangen holdt de tak i oss til de visste at vi ville klare oss selv. Det var trygt å ha dem i ryggen.
En aha-opplevelse
I 2014 hadde dokumentarserien «Født i feil kropp» premiere på TV 2. Serien handler om et knippe unge og eldre personers forhold til sin egen kjønnsidentitet.
– Det var en aha-opplevelse for oss alle. Lene hadde alltid vaert en typisk «guttejente». Plutselig falt brikkene på plass.
Første året på videregående reiste Kari og Lene til Oslo universitetssykehus for å møte en spesialist på kjønnsidentitet.
– Spesialisten spurte Lene «hva trenger du for å ha et godt liv». Hun svarte at hun ville bytte navn. Spesialisten forklarte at det var en enkel sak.
Den kvelden reiste Lene hjem og byttet navn. I dag heter han Tobias.
Tobias Tolo (21)
– I grunnskolen handlet alt om å vaere som alle andre og vi forsøkte å putte Tobias inn i båsen «jente». Det er vondt å tenke på i dag.
En person som er født i en jentekropp som har en gutteidentitet kan få det mannlige kjønnshormonet testosteron, som vil føre til mer mannlig muskelvekst, mørkere stemme og økt hårvekst på kroppen. Denne behandlingen har Tobias begynt med.
Han er ferdig på videregående, har fast jobb, kjøpte seg ny
lig egen leilighet og har en hund. Mamma Kari beskriver livet som kjekt og fint.
Martin Nordbø (26)
Martin Nordbø er leder i Mental helse ungdom i Stavanger-regionen. Han har lang erfaring med ulike hjelpetilbud, både i kommunen og i barne- og ungdomspsykiatrien.
– Tidlig i tenårene begynte jeg å slite med psykoser og som 16-åring trengte jeg innleggelse på BUPA, forteller Nordbø.
Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand (se faktaboks).
Etter hvert ble han flyttet over til voksenpsykiatrien hvor han får behandling nå. Gjennom mange år i psykiatrien vet han hvor viktig det er at de ulike tilbudene samarbeider og hvor vanskelig det er når de ikke gjør det.
– Jeg var en sårbar tenåring og livet opplevdes veldig kaotisk. Jeg følte at ingen visste hvor jeg skulle behandles innad på sykehuset. Usikkerheten var slitsom. Saerlig det å ha mange personer å forholde seg til var vanskelig i en allerede vanskelig situasjon, sier Nordbø.
Et kart over tjenestene
Et slikt samspill har Nordbø vaert med å utvikle. Sammen med Kari Tolo har han vaert med i prosjektgruppen bestående av helsesykepleiere, leger, pedagoger, fysio- og ergoterapeuter, laerere, psykologer, sykepleiere, sosionomer og psykiatere, som sammen har vaert med å utvikle et nytt kart over helsetjenestene.
Kartet viser hvilke tilbud som finnes. Målet er bedre og mer sammenhengende hjelp til barn og unge.
Lars Ravn Øhlckers, psykologspesialist
– Vi vet at mange opplever for eksempel at sykehuset og kommunene ikke samarbeider godt nok eller at barnevernstjenesten, helsestasjonen og BUP jobber litt i sine egne siloer, sier Lars Ravn Øhlckers. Han er psykologspesialist og psykologfaglig rådgiver ved Klinikk for barn, unge og rusavhengige i Helse Stavanger.
– Dette er et forsøk på å stoppe silotenkningen og sikre at tjenestene jobber sammen. Martin og Kari sine historier viser hvor viktige vi som jobber i feltet kan vaere på ulike tidspunkt i barns oppvekst.
Fagfolkene har beskrevet sine ulike roller, sine metoder, sin samhandling og sitt ansvar. Helse Stavanger har samlet informasjonen i en felles nettportal, som eies av sykehuset og kommunene sammen. Kartet skal primaert brukes av fagfolk, men er tilgjengelig for alle.
Øhlckers forteller at alle kommunene i Sør-Rogaland har takket ja til å bli med på samarbeidet.
– Alle er opptatt av å få til en bedre samhandling mellom tjenestene, men sier de mangler en oversikt over tilbudene som finnes. Vi håper verktøyet vil gjøre det lettere i fremtiden. Løser vi den utfordringen, vil flere barn og ungdom få den hjelpen de trenger når de trenger den, sier Øhlckers.