Tidligere Aker Solutions-topp starter eget havvindselskap
ENERGI: Knut Vassbotn mener Norge kan bli ledende på vindkraftverk til havs. Nå er han klar til å satse selv – sammen med to lokale kraftselskap og en reder som er blitt styrtrik på oljefrakt.
I over 20 år jobbet han med olje og gass. Så begynte Knut Vassbotn å jobbe med havvind i Aker Solutions – og ble leder for forretningsutvikling innen satsingen på flytende havvind.
Han så det var muligheter. Ikke bare for Aker Solutions eget vindsatsingselskap – Aker Offshore Wind.
Vassbotn skjønte også at dette kunne vaere en sjanse til å skape et nytt industrieventyr i hjembyen Haugesund. Etter fem år som havvindleder i Aker-systemet, sluttet han.
– For meg var det naturlig å tenke over om jeg skulle fortsette der eller om det var andre muligheter. Jeg landet på at dette var en anledning til å gjøre noe nytt og få til noe i Haugesund, sier Vassbotn.
Dermed er det klart for Deep Wind Offshore – et nytt, norsk havvindselskap med hovedkontor i Haugesund. Med seg på satsingen har Vassbotn fått store, lokale aktører på Haugalandet og Sunnhordland: Offentlig eide Haugaland
Kraft og Sunnhordland Kraftlag. Knutsen OAS, rederi med hovedkontor i Haugesund og stort internasjonalt shippingselskap – blant annet verdens nest største tankoperatør – og kontrollert og drevet av Trygve Seglem, på topp 100 på Kapitals liste over Norges rikeste.
Vassbotn legger ikke skjul på at han er veldig godt fornøyd med selskapene han har fått med seg. For de har alle noe å bidra med til Deep Wind Offshore – også utover å ha godt med kapital tilgjengelig som kan sikre satsingen finansielt.
For Utsira Nord, ett av de to områdene som ble åpnet for havvind på norsk sokkel 1. januar i år, ligger like utenfor Haugesund. Med kraftselskap på eiersiden mener Vassbotn at det nye vindselskapet – som offentlig lanseres i dag, mandag – vil ha tilgang til kompetanse på alle viktige punkt i kraftmarkedet: Produksjon, distribusjon og omsetting.
– Vi tror også at sammensetningen av vind til havs og regulerbar vannkraft kan gi oss unike muligheter til å tilby kraft også når det ikke blåser. Og Knutsenrederiet har foruten kjennskap til energimarkedene og drift, også solid erfaring med å bestille nye skip, følge opp verft og få skipene i drift. Så med disse eierne på plass står vi sterkt til å kunne levere på alle områder som trengs.
– Hvem tok initiativet til denne satsingen?
– Jeg er gründer og satte opp denne løsningen. Jeg så at det er muligheter for å satse på norsk havvind med utgangspunkt i aktører på Haugalandet og Sunnhordland. Den løsningen vi kom fram til, er helt ideell for en slik satsing, sier Vassbotn.
Eier og styreleder Trygve Seglem i Knutsen mener at Norge med sin stolte sjøfartshistorie ligger godt an til å utvikle en ny offshoreindustri.
– Den reisen vil Knutsen vaere med på, og vaere en bidragsyter for å realisere lønnsom vindproduksjon til havs. Det vil vaere bra for Norge, både i et miljø- og i et økonomisk baerekraftsperspektiv, og gi muligheter for leverandørindustrien, sier Seglem.
Først Norge, så internasjonalt I juni ble det klart at to områder i Nordsjøen åpnes for vindkraft. Utsira Nord ligger altså rett vest for Haugesund, og regnes som egnet for flytende vindturbiner. Området Sørlige Nordsjø II ligger i sør, helt på grensa mot dansk sone, er grunnere og dermed egnet også for bunnfaste turbiner – og dessuten lenger fra land.
Områdene ble åpnet 1. januar, men foreløpig vet ikke aktuelle selskap hvilket regelverk som gjelder før til våren. Både Equinor og Aker Offshore Wind, hvor
Vassbotn tidligere var sentral, har varslet at de er interessert i å bygge ut vindkraft til havs på norsk sokkel.
Equinor er som kjent i gang med byggingen av sitt Hywind Tampen-prosjekt med flytende vindturbiner, men der skal kraften gå til å drifte olje- og gassplattformer.
At det også er et marked for turbiner til havs for vanlig strømproduksjon til det norske markedet, er ikke Deep Wind Offshore-sjefen i tvil om.
– Realiteten er at det er behov for langt mer fornybar kraft i Norge. Vi bruker fortsatt mye fossil kraft, både offshore, i industrien på land og i transport. Så en fullelektrifisering av samfunnet for å oppnå klimamålene åpner for enorme muligheter.
Hans mål er at Deep Wind Offshore skal bli et internasjonalt havvindselskap. Og første steg er altså å få på plass et anlegg i havet vest for Haugesund.
– Det vil ligge omtrent rett utenfor hovedkontoret vårt. Men nå må politikerne først bestemme vilkårene som gir oss mulig
heten til å bygge opp en ny, norsk storindustri.
England i forkant
Vassbotn viser til at land som England har satset stort på havvind – og at kostnadene de siste årene har gått kraftig ned. Det har gjort at havvindprosjekter nå kan konkurrere på pris med all annen kraftproduksjon.
Dermed blir den fornybare kraftproduksjonen også mindre avhengig av subsidier.
– Prosjekter har vaert enormt interessante å gå inn i for kapitalmarkedene, og at de har ønsket å vaere med på å finansiere store utbygginger. Også for leverandørindustrien er havvindmarkedet blitt svaert attraktivt. England har gjennom differansekontrakter (ordning for garantipris, red. anm.) vaert en bidragsyter til det betydelige kostnadsfallet som har skjedd i bunnfast havvind, men har kanskje ikke på samme måte klart å bygge en nasjonal leverandørindustri. Skal Norge lykkes må vi bidra til den pågående kostnadsreduksjonen i dypvanns havvind, samtidig som vi bygger leverandørindustri. Da må rammebetingelse tilpasses dette.
– Men satsingen i England har også vaert attraktiv fordi utbyggere har en garantipris for strømmen, og dermed sikret inntekter i mange år. Da må det samme til i Norge?
– I Norge har vi mange bransjer med tilpassede rammebetingelser som gjør det mulig for selskapene å gjennomføre prosjekt, samtidig som vi bygger kompetanse og industri. For havvind blir dette viktige diskusjoner framover. En kan se for seg at staten garanterer for en minstepris på strømmen, sammen med en skattepakke med bunnfradrag og en rask avskriving. Dette vil dramatisk redusere behovet for statlig støtte for de første prosjektene. Slik kan vi bygge opp en ny norsk eksportindustri, gi nye muligheter for leverandørindustrien og i tillegg bidra med kraft som er viktig for å redusere klimautslipp, sier Vassbotn.
Han mener også at en omfattende satsing på havvind i Norge på sikt vil kunne gi muligheter for eksport av strøm.
– Ja, for eksempel vet vi at Storbritannia kommer til å kutte i gassforbruket for å nå togradersmålet. Det kan åpne muligheter for at Norge kan bli en eksportør av fornybar energi.
Løse konflikter
En ting er om rammevilkårene som kommer vil gjøre det økonomisk interessant for Deep Wind Offshore og andre vindaktører å gå i gang med utbygginger i Norge. En annen ting er at kraftutbygginger ikke kun handler om økonomi.
– Vi kommer også til å bruke mye tid på andre grupper med interesser i havet, som for eksempel fiskere, for å unngå konflikter. Også når det gjelder skipsfart må vi finne løsninger som fungerer godt. Så vi må forstå hvordan vi kan gjøre dette på minst mulig konfliktfylt måte, så vi unngår problemer vi har sett i senere tid for andre energiprosjekt.
Deep Wind Offshore kommer i utgangspunktet ikke til å utvikle og eie teknologi selv.
– Vi skal utvikle, bygge og potensielt eie havvindanlegg. Så vet vi at det finnes mye teknologi allerede, og mye kompetanse også i olje og gass som vi kan nytte oss av. Vi har også Aibel og Østensjø i Haugesund, og Unitech på Stord, som alle satser tungt på havvind. Det finnes allerede betydelig kompetanse og ganske bra tilgjengelig teknologi. Så vil vi selvsagt se på måter å redusere kostnader og få opp effektiviteten.
– Hvordan ser du på konkurransen med andre aktører?
– Konkurranse er avgjørende for at vi skal få fram de beste løsningene. Jeg håper at det blir tildelt områder til flere aktører på Utsira. Området egner seg godt til fire ulike prosjekt på for eksempel 500 MW, slik jeg ser det.
Til sammenligning har verdens foreløpig eneste flytende havvindanlegg, Equnors pilotprosjekt Hywind Scotland, en samlet effekt på 30 MW, tilsvarende strømforbruket til 36.000 husstander.
– Enorm interesse
Han er i ferd med å bygge opp selskapet. Seks personer er på plass, og flere skal det bli.
– Interessen for å vaere med på fornybarsatsinger er enorm. Det gjelder ikke bare unge, men også oss som har jobbet noen år innen olje og gass. Alle vil vaere med på å bidra til den grønne løsningen.