Ambisiøs klimaplan
KOMMENTAR: Regjeringens klimaplan er ambisiøs, og har et tydelig Venstre-stempel. Men den vil kreve et samarbeid med andre partier enn Frp. «Spørsmålet er ikke om, men hvordan vi skal kutte utslippene. Det er ikke et alternativ å ikke levere klimakutt. Derfor må vi ha en plan for å omstille oss», sa statsminister Erna Solberg (H), da regjeringen la fram sin klimamelding som skal fungere som en plan for hvordan Norge skal kutte klimagassutslipp i perioden fram mot 2030.
Målet er å kutte utslipp på en måte som gjør at vi samtidig omstiller oss og utvikler naeringslivet. Det betyr økonomisk støtte, avgifter og krav til naeringslivet.
Kuttplanen
Overordnet skal Norge ifølge planen kutte utslippene i såkalt ikke-kvotepliktig sektor med 45 prosent sammenlignet med 2005-nivået. Dette omfatter i hovedsak transport, jordbruk, avfall, bruk av fluorholdige gasser og oppvarming av bygg.
Kvotepliktig sektor er utslippskategoriene som er omfattet av EUs kvotesystem. På nasjonalt nivå inngår klimagassutslippene fra fastlandsindustrien, olje- og gassvirksomhet og luftfarten innenfor EØS-området i kvotepliktig sektor.
For begge disse sektorene har Norge forpliktet seg til å kutte utslippene med mellom 50 og 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå.
I fjor ble det sluppet ut klimagasser tilsvarende 50,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge, ifølge SSB. Det var en nedgang på 3,7 prosent fra året før, eller nesten 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og skyldtes blant annet nedgang i utslippene fra veitrafikk og annen transport.
Fra ikke-kvotepliktig sektor ble det sluppet ut 24,73 millioner tonn i 2019, og 25,56 millioner tonn fra kvotepliktig sektor.
Utslippene fra veitrafikk har økt med 15 prosent fra 1990. Jordbruk står for 8,8 prosent av utslippene og har vaert relativt stabile siden 1990.
En rekke tiltak
For første gang ble det lagt fram et årlig utslippsbudsjett for ikke-kvotepliktig sektor i perioden 2021–2030. Det betyr at Norge til sammen må kutte 16,6 millioner tonn mer CO enn dagens politikk vil medføre i denne perioden.
Kuttene skal tas i Norge, og hvert år skal myndigheten se på hvordan vi ligger an. Når vi ikke målene ett år, må vi ta flere kutt neste år.
Meldingen inneholder derfor en rekke tiltak, både pisk og gulrot.
Regjeringen vil blant annet pålegge kommuner, fylker og andre offentlige instanser å kjøpe utslippsfrie biler, varebiler og bybusser. De åpner også for å tillate soner i byene der fossilbiler er forbudt.
Det innebaerer krav om lav- eller nullutslipp til sjøs, på ferjer, i havbruksnaeringen og for hurtigbåter.
Enova skal styrkes, det skal innføres støtteordninger for teknologiutvikling, og støtten til forskning ut utvikling skal styrkes.
Men det kanskje viktigste tiltaket er en gradvis opptrapping av CO2-avgiften til 2000 kroner per tonn fra dagens 590 kroner. Økningen i avgiften skal motsvares av tilsvarende skatte- og avgiftsletter.
En økt CO2-avgift vil tvinge bedrifter til å velge de mest klimavennlige løsningene, og er det virkemiddelet som i flere tiår har blitt trukket fram av klimaforskere og økonomer som det mest effektive virkemiddelet for å oppnå kutt.
Faren er selvfølgelig at dersom prisen blir for høy i Norge, vil bedrifter som kan flytte produksjon til et billigere land kanskje vurdere dette. Så dette tiltaket er delvis avhengig av økt internasjonalt samarbeid.
Olje og gass
Et kutt på 45 prosent i ikke-kvotepliktig sektor betyr at en prosentvis større andel må kuttes i kvotepliktig sektor for å nå det samlede målet.
Utslippene fra olje- og gassutvinning har økt med 71 prosent siden 1990, og slipper ut rundt 14 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år. Dette utgjør altså 28 prosent av alle utslippene her i landet, og er ofte den store elefanten i rommet når det snakkes om klimakutt.
Denne meldingen omtaler olje- og gassnaeringen, men ikke i like store åndedrag som ikke-kvotepliktig sektor. Erna Solberg forsikret om at regjeringen vil legge fram en egen, ny melding til våren om energiressurser i Norge som vil vise hvordan regjeringen planlegger å kutte utslippene fra olje- og gassindustrien med 50 prosent.
Her bør det komme en rekke konkrete planer for reelle kutt dersom det skal innføres så mange tiltak for ikke-kvotepliktig sektor.
Venstre-plan
Denne klimaplanen er en stortingsmelding som ikke krever flertall i Stortinget. Men tiltakene i den vil kreve det.
Det er tydelig at det er et Venstre-stempel på denne planen, med både klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og partileder Guri Melby til stede på pressekonferansen. Det vil vaere en stor seier for for dem dersom tiltakene får gjennomslag. Og potensielt øke partiets oppslutning før valget i høst.
Men det er Frp som er regjeringens støtteparti i Stortinget. Og allerede før klimaplanen ble lagt ut, varslet Frp’s klimapolitiske talsperson Jon Georg Dale at de på ingen måte ville garantere for at regjeringen kan få flertall for planen hos dem.
«Det blir spennende å se hva regjeringen foretrekker nå. Om de legger opp til et konstruktivt samarbeid med oss om effektive klimatiltak eller om de løper etter symbolsaker og legger seg tett opp til Ap», sa Dale til NRK.
Klimaplaner og ambisjoner har hatt en lei tendens oppover årene til å ikke strekke helt til eller få en samlet oppslutning. Rotevatn har derfor helt rett i at vi ikke har oppnådd nok.
Dersom klimapolitikken skal, som Solberg sa, gjennomsyre alt vi gjør, må nok regjeringen se seg om etter andre samarbeidspartnere enn Frp. Om denne planen er, som han mener, «et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk» i praksis vil derfor vise seg.
Meldingen inneholder derfor en rekke tiltak, både pisk og gulrot.