Koronapandemien
i rommet. Pasientene som kommer hit blir ofte vaerende lenge.
– Covid-19-pasienter som havner på intensivavdelingen er her gjennomsnittlig i 20 dager. En vanlig intensivpasient blir vaerende i to–tre dager.
Det er per i dag ingen etablert spesifikk behandling for covid19-infeksjon. Den generelle behandlingen består i febernedsettende og oksygentilførsel ved behov, samt intravenøs vaeskebehandling etter behov. Bruk av pustemaskin (respirator) er aktuelt hos kritisk syke på intensivavdelingen.
Vet de hvor de er?
– Pasientene som trenger hjelp til å puste får narkose og et plastrør ned i luftrøret. Slik overtar respiratoren pusten ved at den blåser en oksygenblanding ned i lungene. Det er åpenbart ubehagelig for mange og derfor får de beroligende og smertestillende. Vi vekker pasientene etter en stund, fordi vi ønsker at de skal reagere på omgivelsene og ta inn sanseinntrykk, forklarer Strand.
– Kan pasienten høre oss? Vet de at vi er her?
– Ja, de kan høre oss.
– Vet de hvor de er?
– Nei, det tror jeg ikke de gjør. – De er svaert påvirket av beroligende medisiner og da er det ofte vanskelig å behandle sanseinntrykkene på en fornuftig måte.
Italia, New York, Stavanger Bilder fra Italia og New York viser mennesker i sykehussenger, koblet til ledninger, med et rør tredd ned i halsen og helsepersonell ikledd hvite drakter og plastglass foran ansiktet. Bilder som viser hvor farlig viruset kan vaere.
Men slike bilder finnes ikke bare i Italia og New York. Også i Norge blir mennesker alvorlig syke av viruset SARS-CoV-2. Den grå runde ballen som har en krone av røde tagger. Tagger som binder seg til celler i menneskekroppen.
Siden mars har 2892 personer testet positivt for viruset i Rogaland. 55.903 personer nasjo
nalt. 90.958.362 i verden. Siden 10. mars har 114 personer trengt innleggelse ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) på grunn av covid-19. Flere av disse har trengt intensivbehandling. 13 har trengt respirator.
Pågangsmot
Da koronapandemien ankom Norge og rundt 16 covid-19-pasienter trengte innleggelse på sykehuset samtidig, var intensivsykepleierne klare til å stå i stormen.
– Vi hadde et pågangsmot som gjorde at vi kom oss gjennom den store toppen. Etterpå har det gått slag i slag. I perioder har det vaert svaert krevende, men vi har funnet frem driven i oss selv. Det er tross alt jobben vår dette, sier tillitsvalgt ved intensivavdelingen, sykepleier Cecilie Storøy Hagen.
På intensivavdelingen jobber de mellom liv og død.
– Å vaere tett på pasienter som er så syke at de mister livet, er en del av jobben vår. Det kan vaere en påkjenning, saerlig det å ivareta pårørende i en slik situasjon, sier Hagen. Når pasienten får respiratorbehandling trenger de hjelp til alt. Alle kroppens funksjoner blir ivaretatt av maskiner og intensivsykepleiere. De slippes aldri av syne.
– Det er tungvint å arbeide med utstyret på, men det har nesten blitt en vane nå, sier intensivsykepleier Line Uppstad.
På inn- og utsiden av glasset Utenom pustelyden fra respiratoren er det stille i rommet. Det lukter nesten ingen ting. Kanskje skyldes det masken. Kanskje skyldes det at alt blir desinfisert. En maskin begynner å pipe.
– Alle apparatene er innstilt med en alarm som sier fra hvis noe er galt. Det kan for eksempel vaere slim i luftrøret, sier Uppstad.
Hun smiler med øynene og beveger seg kontrollert og rolig mellom ledninger og medisinsk utstyr. Uppstad og kollega Iris Galapate-Edvardsen sier knapt noe til hverandre. De vet godt hva de skal gjøre.
Utenfor glassrommet står Linda Taranger. Hun er ren. De på innsiden av glasset er i såkalt uren sone. Her inne herjer smitten fritt, men utstyret beskytter.
– Jeg er en håndlanger. Jeg forsyner pasientrommene med nødvendig utstyr. Egentlig hva enn de måtte trenge der inne, sier hun.
– Er du redd for å bli smittet på jobb?
– Nei. Jeg er mer redd for å bli smittet på butikken. Her er vi godt beskyttet. Det er jeg ikke der ute.
– Befriende
Siden Taranger befinner seg i ren sone slipper hun full påkledning. Det er nok med munnbind.
– Det er befriende. I morgen kan det vaere min tur til å stå på innsiden av glassdørene i fullt smittevernantrekk. Vi rullerer på arbeidsoppgavene. Det tror jeg er lurt.
Fra klokken 07.30 på morgenen til klokken 15 på ettermiddagen er Line innenfor skyvedøren iført smittevernutstyr. Hun kan ta av utstyret når hun har lunsjpause.
– Situasjonen er spesiell her inne fordi vi aldri vet helt hvordan utviklingen blir. En smitteøkning ute i samfunnet betyr at flere potensielt blir alvorlig syke og at noen av disse kan trenge intensiv- eller respiratorbehandling. At arbeidsdagen inneholder uforutsigbarhet er en del av det å jobbe på intensiv.
– Hva skjer hvis pasienten blir bedre?
– Hvis respiratorpasienten blir bedre kan en gradvis vekking igangsettes. Målet er at pasienten skal ta over pusteevnen selv, forklarer Strand. Han hjelper til mens intensivsykepleierne legger en pute under pasientens overkropp.
– Pasientene må snus med jevne mellomrom for å unngå liggesår.
Kroppen preges
Flere studier forsker på senskader etter gjennomgått koronasmitte og intensivbehandling i forbindelse med covid-19.
En studie som baserer seg på pasienter fra Wuhan og som ble presentert i det anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet i januar, viser at flere opplever senskader.
Forskerne konkluderer med covid-19-overleverne hovedsakelig er plaget med tretthet eller muskelsvakhet, søvnvansker og angst eller depresjon, seks måneder etter akutt infeksjon.
Statistikken baserer seg på intervjuer og undersøkelser av 1733 pasienter som ble skrevet ut fra Jinyintan-sykehuset i Wuhan mellom januar og mai i fjor, skriver NRK.
– Det er naturlig at pasientene er preget av behandlingen og sykdommen i tiden etterpå. Dette er en gruppe pasienter som er syke lenge og kroppen preges av det, sier Strand. Han forteller at respiratorbehandlingen kan ha negative effekter på hjernen, man kan oppleve hallusinasjoner, kognitiv svikt og posttraumatisk stresslidelse.
Dødeligheten
– Dødeligheten er på 20 prosent for covid-19-pasienter på intensivavdeling. Det er ikke høyere enn for vanlig intensivbehandling.
På Stavanger universitetssjukehus har sju pasienter mistet livet som følge av covid-19. Én pasient ved SUS døde av covid-19 nyttårsaften. Vedkommende var i aldersgruppen 80 til 90 år. Lørdag 9. januar døde en pasient i aldersgruppen 50–60 år.
– Man kan se på dødeligheten av viruset i Norge og tro at covid-19 ikke er farligere enn vanlig influensa. Men ser vi på dødstallene i andre land ser vi raskt at det ikke kan sammenlignes med vanlig influensa, sier Kristian Strand og går ut av rommet.
– Et slikt scenario skremmer Han er nøye mens han tar av smittevernfrakken og hanskene. Alt må gjøres riktig for å hindre smitte. Frakk, hansker, briller og hårnett kastes i ulike bosspann. Journalistens skriveblokk legges i en pose. Den kan potensielt baere smitte. Hender desinfiseres igjen.
– Viruset er veldig smittsomt. Det er utfordrende og skummelt hvis smitten får løpe fritt. Da er risikoen for at flere blir veldig syke høyere. Et slikt scenario skremmer oss. Vi ønsker ikke at mange pasienter skal trenge behandling på vår avdeling.