På denne avdelingen kjemper koronapasientene for livet
STAVANGER: Bak to glassdører på Stavanger universitetssjukehus står hvite- og grønnkledde i fullt smittevernutstyr. Her ligger pasientene som ikke lenger kan puste selv. Sammen kjemper de mot sykdommen covid-19. De kjemper for livet.
– Dere kan gå inn her og sprite hendene, sier avdelingssykepleier Siv Karin Malmin og peker mot en dispenser. Hun har allerede gnidd hendene godt inn. Gangen strekker seg innover. På hver side er et dobbeltrom med glassvindu. Bak glasset havner de sykeste pasientene. Vanligvis de som er svaert eller kritisk syke i forbindelse med store operasjoner, ulykker og akutt sykdom.
Under pandemien har de sykeste covid-19-pasientene havnet her. De som ikke lenger klarer å puste selv, men som trenger en maskin til å puste for dem.
– Alle som jobber på intensivavdelingen har veldig respekt for alvorlighetsbildet. Vi vet hvor syk man kan bli av covid-19-infeksjon, sier Kristian Strand.
NB: Alle tall i artikkelen er sist oppdatert 12. januar klokken 16.
I frontlinjen mot viruset
Han er avdelingsoverlege ved intensivavdelingen. Han peker og forklarer hva de ulike rommene brukes. Inne på et av dem ligger vernebriller, smittevernfrakker innpakket i plast, hårnett, munnbind og blå plasthansker.
– Slik gjør dere det, sier Strand og trer på seg en hvit smittefrakk etterfulgt av et par vernebriller. Hårnettet og plasthanskene til slutt. Alle i rommet er brått ugjenkjennelige. Identiske. Ikledd tøy som skal hindre smitten i å ta bolig i et nytt menneske.
– Det tar litt tid å venne seg til å ha på alt dette, men man blir vant til det, sier Strand og smiler med øynene – den eneste måten å vise menneskelighet på når kroppen er innpakket i plast som skal beskytte mot viruset.
Overvåking 24 timer i døgnet – Her har vi fem intensivplasser for covid-19-pasienter. Dette er pasienter som er så syke at de trenger overvåking hele døgnet. Det er rundt 1,5 intensivsykepleier per pasient natt og dag.
– Hva skjer hvis flere enn fem trenger intensivbehandling?
– Da må vi trappe opp beredskapen, endre strukturer innad i sykehuset og flytte på personell. Vi har en detaljert opptrappingsplan hvis det blir nødvendig, sier Strand og fører journalist og fotograf, også ikledd smittevernutstyr, inn i et av glassrommene. Inn i et rom hvor det ikke lenger er noen tvil om virusets nådeløshet.
– Det ser komplisert ut med alle ledningene?
– Nei, det er egentlig helt vanlig medisinsk utstyr.
Ledninger, rør og maskiner
En pasient ligger på ryggen i en sykehusseng. Et hvitt plastrør stikker ut fra munnen. Den er koblet til en maskin, som ser ut som hvilken som helst annen maskin inne på rommet. Det er en respirator, forklarer Strand. Flere ledninger er festet til pasientens kropp.
Humoren rundt vernebrillene som stadig dugger og det grønne hårnettet forsvinner. Det er alvor