Den overraskende kunsten ved Lunden 53
SANDNES: Hva gjør Malala i Sandnes?
Verk av to internasjonalt kjente gatekunstnere pryder i en privat oppkjørsel i Sandnes. Sandnes-familien, som eier veggen, har brukt sparepengene på å fly kunstnerne fra Iran og Nederland til byen.
– Vi ramlet nok litt inn i det, sier presten Terje Høyland, og skylder på nysgjerrigheten. Støymuren langs huset har nå blitt til en 25 meter lang gatekunstvegg.
I Teheran får «Nafir» sin kunst leve i rundt ti minutter før myndighetene fjerner det hele. Han vil få sin stemme hørt, men hundrevis av ytringer har blitt vasket bort før medborgerne hans har fått sjansen til å reflektere rundt spørsmålene han maler.
Ansiktene som preger oppkjørselen i Sandnes tilhører Nadia Murad og Malala Yousafzai. De har ofret mer enn de fleste. Begge er kjente frihetskjempere som har jobber hardt for friheter vi kanskje tar for gitt. Dette ville familien Høyland gjøre noe med. Derfor lagde de «Frihetsmuren»:
I Sandnes får kunsten til Nafir vare så lenge støymuren overlever det vestlandske vaeret. Her får også Yasja Ligtelijns portretter av Nadia Murad and Malala den plassen de fortjener.
Teheran – Lunden – Nuart «Frihetsmuren» begynte med en plakat familien kjøpte på ferie. De likte det så godt at Høyland tok kontakt med den anonyme kunstneren Nafir på Messenger i 2017. De snakket sammen og Høyland fortalte om sin interesse for gatekunst, mens Nafir fortalte om hans opplevelser som undergrunnskunstner i Iran.
Etter en stund ble de enige om å få ham til Norge. Han hadde vaert i Stavanger før, i forbindelse med gatekunstfestivalen Nuart, og ville gjerne komme tilbake.
– Han kom hit, bodde hos oss og malte. For oss handler prosjektet om å heie på unge og lovende kunstnere. For Nafir sin del åpnet dette opp for at han kunne delta på Nuart i 2017, sier Høyland.
Familien betalte for reisen og ga Nafir et honorar for verket i oppkjørselen. Det at Nafir plutselig var i området gjorde at Nuart
igjen hyret han til å delta på festivalen.
Under Nuart fikk han boltre seg på diverse vegger på Storhaug, blant annet har han utsmykket Fortous lokaler på Tou.
– Jeg opplever det som et privilegium å kunne heie frem unge kunstnere på denne måten, sier Høyland.
Spesiell hilsen
Høyland er prest av yrke og tilhører IMIkirken i Sandnes. Han har ingen kunstbakgrunn, men likevel er noen av meterne i oppkjørselen dekket av hans egen kunst.
– Jeg har ti tommeltotter, men er veldig nysgjerrig. Jeg vet veldig godt at jeg ikke er kunstfaglig dyktig, men er alt for nysgjerrig til å ikke prøve. Jeg tror det er fint at vi noen ganger går ut av komfortsonen – at vi våger å drite oss ut.
I oppkjørselen stikker 450 blyanter ut fra støymuren. Sammen staver de ordet «colorful». Et verk som omhandler mangfold.
Også en stensil av Jesus, med ordene «go and unfuck the world» under, henger på muren. Dette er også prestens verk.
– Gatekunst skal røske litt, sier Høyland og påpeker at han har fått reaksjoner i den kirkelige kretsen.
– Jeg tenkte på det og visste jeg ville få kjeft, men dette mener jeg er et oppdrag kirken burde ta innover seg. Det er mye messed up ute i verden, så hvis misjonsbefalingen kan vaere å unfuck the world, mener jeg det vil hjelpe mange.
Koronaaktivitet
Utover litt banne-kjeft har tilbakemeldingene på veggen vaert gode. Skoleklasser har kommet på besøk og eldre har dratt med venner til støymuren for å vise frem kunstoasen som plutselig åpenbarte seg.
– Flere av naboene har sagt det er stas. Det er ikke den flotteste muren til vanlig. Jeg opplever at mange kommer innom jevnt og trutt, noen ganger helt opp i hagen. Da kommer jeg ut og spør om de vil ha en liten omvisning. Høyland merket også at veggen fikk mer oppmerksomhet under den første nedstengningen i fjor vår. Da flere gikk turer, og utforsket naerområdet, ble flere gjort oppmerksomme på veggen.
– Har dere planer om å male over og erstatte verkene?
– Vi lar det stå. Kanskje vi skal utvide, men vi betaler fra egen lomme, så vi må sette noen begrensninger, sier Høyland.
Familien anslår at de har brukt rundt 30.000 kroner på veggen til nå. Inkludert honorarer, flybilletter og utstyr.
Høyland påpeker likevel at hvis det dukker opp en kunstner med lidenskap og noe å melde er det godt mulig at veggen utvides.
Gatekunst skal røske litt.
Terje Høyland, prest og gatekunst-elsker