Toppøkonom advarer om knekk på rekordhøye børser
OSLO: Sjeføkonom Catherine Mann i storbanken Citi mener overoptimistiske aksjemarkeder har blitt frakoblet økonomiske realiteter. Hun tror det vil gå mange år før økonomien er friskmeldt etter pandemien.
Tross pandemi og en stor nedtur i verdensøkonomien har aksjemarkedet klatret stadig høyere og satt nye rekorder. Det er ikke en situasjon som vil vare, ifølge sjeføkonomen i Citibank.
Catherine Mann, som tidligere var sjeføkonom i OECD, gjestet Skagenfondenes digitale nyttårskonferanse i går. Der advarte hun om en kommende korreksjon i markedene, typisk regnet som et børsfall på rundt 10 prosent på kort tid.
Advarer om børsknekk
I USA har børsrekordene kommet på løpende bånd gjennom høsten og vinteren. Her hjemme brøt nylig Oslo Børs gjennom 1000 poeng for første gang. Citis toppøkonom mener børsene har blitt løsrevet fra situasjonen i den virkelige økonomien, som vil preges av pandemien i lang tid.
Fullstendig friskmelding av verdensøkonomien vil ikke skje før i 2025, hvilket betyr en lang periode med svekket arbeidsmarked og lite incentiver for investeringer fra bedriftene, mener banken.
Mann fremholder at realøkonomien har mye å si for bedriftenes fortjeneste over tid, og dermed prisene i aksjemarkedet. Hun spør seg hvor selskapenes fortjeneste skal komme fra.
– Kanskje kommer det ikke fra inntekter, men fra lavere lønninger, ingen forskning og utvikling, ingen investeringer. Det bevarer fortjenesten, men er ikke grunnlaget for sterke priser i aksjemarkedet på lengre sikt.
– Individuelt kan et selskap gjøre dette, men samlet sett kan de ikke det. Det er derfor det vil bli en korreksjon tilbake til de grunnleggende forholdene, sier hun.
– Har vaert overoptimistisk
Til E24 sier Mann at det har skjedd en frakobling mellom aksjeprisene og realøkonomien, altså faktorer som bedriftenes produksjon og investeringer. – Jeg mener finansmarkedene har vaert overoptimistisk om hvordan realøkonomien vil utvikle seg fremover, sier hun.
Ifølge sjeføkonomen har finansmarkedet allerede bakt inn i kursene alle gode vaksinenyheter, både nåvaerende og fremtidige.
Hun nevner produksjon, distribusjon, villighet til å ta vaksine, comeback for bedriftene og myndigheter som opphever koronarestriksjoner.
– Alt dette er antatt å skje, allerede. Det er allerede priset inn. Markedene har ikke bare priset inn en oppgang i økonomisk aktivitet, men en friskmelding av økonomisk aktivitet tilbake til trendlinjen før covid.
– Vi er langt unna fra at det skal skje, mener hun.
Sentralbanker løfter priser
– For øyeblikket gjør aksjemarkedet det veldig bra, spesielt fordi Federal Reserve (sentralbanken i USA), ESB (Den europeiske sentralbanken) og andre sentralbanker støtter så mye, sier sjeføkonom Torsten Slok i den amerikanske forvalteren Apollo til E24.
Da pandemien rammet verden kuttet sentralbankene rentene for å redde økonomien, ikke minst i amerikanske Federal Reserve, verdens ledende sentralbank.
Den amerikanske sentralbanken har satt ned styringsrenten til 0 prosent, og støtter i tillegg økonomien med kjøp av verdipapirer for drøye 1000 milliarder kroner i måneden. Det har også hatt en stor effekt på aksjeprisene, mener Slok.
– Vil se mer nedsiderisiko
Uten støttehjulene fra sentralbankene kan andre økonomiske ettervirkninger av pandemien få større betydning, som at bedrifter og husholdninger vil vaere mer forsiktige med pengebruken, ifølge sjeføkonomen.
Nedskalering av krisepakkene vil kunne skje når den globale økonomien er på bedringens vei igjen, og det ikke lenger er like stor behov for de akutte tiltakene.
Spørsmålet da er om markedene kan tåle at noen av krisetiltakene trappes ned.
– På kort sikt, de neste seks månedene, bør vi fortsatt forvente at aksjemarkedet vil gjør det bra. Men når viruset er borte og vaksinen er rullet ut, da bør du forvente at de langsiktige effektene av pandemien blir mye mer fremtredende og da vil vi kunne se mer nedsiderisiko i aksjemarkedet, sier Slok.
– Inflasjon største risiko
Han trakk også frem høyere inflasjon og renter som to risikofaktorer han følger nøye med på. Fravaeret av renter har sendt investorer på jakt etter avkastning i andre investeringer, som aksjer. Stiger rentene igjen kan effekten bli motsatt.
– Hvis rentene går opp fordi økonomien går bedre er det bra, sier Slok. Skulle rentene derimot gå opp fordi det ventes høyere inflasjon eller det ikke er nok etterspørsel etter en stadig voksende amerikansk statsgjeld, kan rentene utgjøre en risiko, ifølge sjeføkonomen. Han peker på at den s iste tidens svekkelse av dollaren er en faktor som kan føre til nettopp høyere inflasjon i USA, fordi importvarer blir dyrere.
– Den største risikoen for finansmarkedene er langt på vei inflasjon, sier Slok.
Jeg mener finansmarkedene har vaert overoptimistisk om hvordan realøkonomien vil utvikle seg fremover.
Catherine Mann, sjeføkonom i Citibank