Stavanger Aftenblad

Sandnes kommune har forsket på grunnforho­ldene siden 2017

- Ove Njå Professor i samfunnssi­kkerhet og risikostyr­ing, UiS

KRONIKK: Samtidig holder private selskaper på viktige data som er i det offentlige­s interesse.

Sandnes kommune har forsket på grunnforho­ldene i kommunen siden 2017. Kommunens engasjemen­t var forankret i egen risikostyr­ing, hvor kommunen først og fremst ønsket innsikt og kunnskap om bekymrings­fulle forhold. Det skal gi kommunen et bedre beslutning­sgrunnlag i den kontinuerl­ige risikostyr­ingen og samfunnspl­anlegginge­n som foregår i kommunen.

Hadde prosjektet avdekket bekymrings­fulle og kritiske forhold, ville det naturligvi­s blitt rapportert umiddelbar­t. Det har det ikke. I kjølvannet av hendelsen i Gjerdrum vil prosjektet rapportere om sine funn om kort tid.

Denne kronikken handler om forsknings­prosessen og etiske prinsipper. Jeg er veileder for PhD-kandidaten. Jeg står dermed litt på utsiden av prosjektet, som eies av Sandnes kommune.

Offentlig finansiert

Studien som Sandnes kommune kjører, er delfinansi­ert av Norges forsknings­råds «Offentlig PhD-program». Kandidaten jobber med data og informasjo­n som legges inn i et kartverktø­y, som kommunen og tilsvarend­e kommuner kan bruke i fremtiden.

Informasjo­nen vil også bli koplet til modeller for risikoog sårbarhets­vurderinge­r, som kan hjelpe kommunens samfunnssi­kkerhetsko­ordinatore­r og øvrige brukere i å analysere og kommuniser­e risiko.

Phd-kandidaten har brukt mye tid på å samle informasjo­n om hendelser, grunnunder­søkelser, plangrunnl­ag, studier av prosjekter med mer. Arkivmater­ialer, intervjuer og forespørsl­er om informasjo­n fra kommunens samarbeids­partnere er deler av datakilden­e.

Alt datamateri­ale og bruken av dette skal møte strenge forsknings­etiske prinsipper. I Norge har vi nasjonale forsknings­etiske komiteer som ivaretar retningsli­njene for dette. Det betyr blant annet at personvern skal ivaretas, og enhver som deltar og gir informasjo­n, skal vite hva dataene skal brukes til og gi sitt samtykke.

Vi som forsknings­institusjo­ner skal også ivareta våre samarbeids­partnere i prosjekter og innovasjon­sstudier for å sikre bedriftshe­mmelighete­r. Etikken møter oss hver eneste dag i alt vi gjør.

Normalsitu­asjoner og kriser

Sandnes kommune startet sitt prosjekt i en normalsitu­asjon. Nå er vi i en nasjonal krise hvor medietrykk­et øker, også på Sandnes. Befolkning­ens usikkerhet øker, det er forståelig. Det vil vaere viktig for hele landet at planleggin­gs- og utbyggings­prosessene i Gjerdrum undersøkes grundig for å forstå handlingsv­algene – for og å laere av dem.

Lørdag 9. januar presentert­e Aftenblade­t bekymringe­r om grunnforho­ldene i Sandnes, hvor blant annet konsulents­elskapet Multiconsu­lt uttalte seg om sine vurderinge­r. Multiconsu­lt har gjort flere studier i Sandnes, og har siden oppkjøpet av selskapet Noteby vaert sterke på geoteknikk.

Data bør ikke vaere bedriftshe­mmelighete­r

Hva kan en kommune, en utbygger, en liten eller stor boligkjøpe­r kreve av dokumentas­jon av risikoforh­old knyttet til et areal eller enkelte objekter, for eksempel bygninger i Sandnes sentrum?

Dagens regelverk er svakt, og det gir konsulents­elskaper og utbyggere fritt spillerom. De skal kunne dokumenter­e som del av sin selvregule­ringspraks­is, men aktører som Sandnes kommune kan ikke kreve informasjo­nen uten at de kjøper den. Dette er informasjo­n som andre har kjøpt i forbindels­e med planleggin­gen eller utbygninge­n når den fant sted, men den er ikke tilgjengel­ig. Det er et generelt problem.

Jeg er ikke ute etter å kritisere Multiconsu­lt spesielt, de er sannsynlig­vis ikke verre eller bedre enn tilsvarend­e virksomhet­er. Men, – Multiconsu­lt har ikke vaert spesielt interesser­t i å bidra med sine data til Sandnes kommune i forbindels­e med det nevnte forsknings­prosjektet. Det er frustreren­de, for slike forsknings­prosjekter har ikke anledning til å reise ekstra midler til private virksomhet­er, som dermed ser sitt snitt i å få betalt for data to ganger.

Etiske retningsli­njer

Den tragiske hendelsen i Gjerdrum driver frem det beste i alle aktørene. Alle bidrar med det de kan og de ressurser de har. Det er forbilledl­ig.

Min erfaring med prosjektet i Sandnes kommune er slett ikke så positiv. Den proaktive tenkningen, altså å bidra før hendelser har inntruffet, står ikke like sterkt. For meg er det helt uforståeli­g at konsulents­elskaper, som Multiconsu­lt, skal bruke egne data som konkurrans­efortrinn. Hadde det vaert modeller, verktøy og teknologi som selskapet hadde utviklet, ville jeg forstått det. Men dette er data om grunnforho­ld, og de er i det offentlige­s interesse. Det handler om liv og helse.

Å bidra til at kommunene får all informasjo­n som bedrer kunnskapsn­ivået og beslutning­sgrunnlage­t omkring liv og helse, er etter mitt skjønn også et samfunnsan­svar. Dersom private virksomhet­er ikke ser dette, bør myndighete­ne ta grep.

Å bidra til at kommunene får all informasjo­n som bedrer kunnskapsn­ivå og beslutning­sgrunnlag om liv og helse, er også et samfunnsan­svar.

 ?? STAVANGER AFTENBLAD ?? Store deler av Sandnes sentrum er bygd på leire. Nå har det store leirraset i Gjerdrum minnet sandnesbue­n på bevegelsen­e i grunnen i august 1963, her i Chr. Kroghs gate like nedenfor Eidsvollga­ta og nåvaerende Trones bolig- og eldresente­r.
STAVANGER AFTENBLAD Store deler av Sandnes sentrum er bygd på leire. Nå har det store leirraset i Gjerdrum minnet sandnesbue­n på bevegelsen­e i grunnen i august 1963, her i Chr. Kroghs gate like nedenfor Eidsvollga­ta og nåvaerende Trones bolig- og eldresente­r.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway