Sitter på gjerdet og følger debatten om kommunal støtte i Klepp
KLEPP: Klepp vurderer å kutte støtten til organisasjoner som gir medlemmene ulike muligheter ut fra legning og kjønn. Kan denne tankegangen spre seg til andre kommuner?
Hovedutvalget for samfunn og kultur i Klepp mener, med 8 mot 1 stemme, at organisasjoner som får støtte i Klepp må regne alle medlemmer som «likeverdige når det gjelder å kunne velges til styre, tillitsverv og posisjoner, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn og etnisitet».
Det vil ramme konservative, kristne organisasjoner, men også for eksempel muslimske grupperinger, bekrefter leder i hovedutvalget Arild Børge Skjaeveland (Sp).
Hadle Rasmus Bjuland (KrF), håbuen som har 2. plass på KrFlista i Rogaland, sier at han er sjokkert over vedtaket i Klepp.
– Hvis et slikt opprør skulle starte en plass, så hadde jeg ikke trodd at det var på Jaeren.
Opprør?
Men er det et opprør på gang? Hva mener lederne i hovedutvalgene i de andre kommunene?
I Hå har de et spesielt bakteppe. Der er KrF et dominerende parti og en politisk krumtapp. Mye av det som skjer i Hå må tolkes gjennom avtalen som ble gjort mellom styringspartiene etter valget. Forenklet sagt er det vanskelig for de andre partiene å få gjennom noe prinsipielt som ikke KrF støtter, får Aftenbladet vite i rådhuset.
Anders Braut Ueland (Sp) er partikollega og innehar det samme vervet som Arild Børge Skjaeveland (Sp) har i Klepp.
– Jeg har stor sympati for tanken bak vedtaket i Klepp. Jeg liker ikke at noen skal diskrimineres på bakgrunn av kjønn, seksualitet eller hva det nå måtte vaere. Det gjelder uansett om det er kristne lag og foreninger eller om det er for eksempel en moske. Samtidig er det vanskelig å forandre reglementet i Hå så lenge disse organisasjonene er berettiget statstilskudd, sier Braut Ueland.
– Hvis saken kommer opp, stemmer du for eller imot?
– Det er vanskelig å si. Den er jo ikke diskutert i Hå og vi måtte i så fall ha gjort et vedtak i partiet først, men jeg har sympati med saken. Skal en organisasjon få støtte fra det offentlige, bør de jo drive ut fra verdiene som vi ønsker at samfunnet skal ha.
Time
Unni Sirevåg Lende (KrF) er leder av hovedutvalget for levekår i Time. Til saken i Klepp synes hun det er rart hvis de lokale retningslinjene skal vaere strengene enn det staten legger opp til.
– Vi hadde en sak i forhold til om Sion på Bryne skulle få støtte. Der fikk vi spilt inn en ny behandling som endte med flertall for at de skal få støtte.
Til saken i Klepp sier hun at er det noe som er viktig nå, slik verden ser ut, så er det å verne demokratiet og trosfriheten. Det er to ting som menneskerettskonvensjonen legger stor vekt på og som Norge har skrevet under på. Dette er òg beskyttet i grunnloven.
– Vi må ha et mye sterkere fokus framover på å sikre retten til trosfrihet. Spørsmålet må ikke handle om vi er enige eller uenige. Det må ikke bli sånn at hvis noe ikke er politisk korrekt, så skal folk stenges ute fra fellesgodene. Dette handler ikke om at «vi lever i 2021», det handler om grunnleggende menneskerettigheter og retten til å tro. Vi må ha et livssynsåpent samfunn, sier Unni Sirevåg Lende.
Gjesdal
Marit Høye (H) er leder av utvalg for kultur og samfunn i Gjesdal. Hun synes debatten er «veldig interessant», men hun har ennå ikke gjort seg opp en mening når det gjelder Gjesdal.
– Det er så mange hensyn som må veies mot hverandre. Jeg har notert meg debatten i Klepp. Det er helt sikkert en problemstilling vi etter hvert må forholde oss til. Vi er helt avhengig av de frivillige organisasjonene som driver et flott arbeid i kommunen. Derfor er ikke problemstillingen enkel. En ting er de kristne organisasjonene, men dette gjelder òg muslimske og jødiske miljøer, sier hun.
Aftenbladet fotfulgte Joe Biden i dagene før og etter valget. Hvem er egentlig denne 78-åringen?