På utelivet løs
KRONIKK: Det står krise på menyen hos regionens restauranter og utesteder.
Nyttårsfesten var knapt over da regjeringen innførte nasjonal skjenkestopp. Samtidig ba statsminister Erna Solberg folk holde seg hjemme. Nedstengingen kommer på toppen av et bekmørkt 2020 for serveringsbransjen. Allerede i november måtte Ostehuset på Bankplassen i Stavanger kaste inn håndkleet. 16 mennesker mistet jobben.
Denne våren kan det bli kroken på døra for mange flere utesteder. Mikal Tengesdal, som driver Melkebaren i Sandnes og Brix brygghus på Bryne, forteller til Aftenbladet at de så vidt holder seg flytende, men at de trenger hjelp. På Pjolter og Punsj, kjent for Stavangers beste drinker, forteller daglig leder André Kvilhaug at de til og med trekker ut kontakten på kjøleskapet for å spare penger. Regningene tar ikke ferie selv om landet stenger ned, minner han om. Hvor mange av restaurantene og utestedene vi elsker, vil fremdeles vaere der når pandemien er over og vi kan gå ut for å kose oss igjen?
De som ikke er Kvadrat eller Starbucks
Regjeringen framstiller kampen mot pandemien som en dugnad. Men ordet dugnad mister sin betydning når mange kan jobbe trygt fra hjemmekontoret, samtidig som andre mister jobben eller livsverket sitt. I høst kom nyheten om at vi i pandemiåret 2020 har fått 21 nye milliardaerer. Men hva med alle dem som eier en liten nabolagsrestaurant eller prøver å få hjulene til å gå rundt på puben på hjørnet? De store overlever, og det er ingen grunn til å frykte at Starbucks eller Kvadrat vil vaere borte når pandemien eller over. Det er de små og mellomstore vi må bekymre oss for. Hvorfor gjør ikke naeringsminister Iselin Nybø fra småbedriftenes eget parti Venstre mer for dem?
Det er lett å undervurdere serveringsbransjen. Men det jobber 100.000 mennesker i overnattings- og servering i Norge (2019-tall). Rundt restaurantene og utestedene skapes det store ringvirkninger. Drosjene står når kranene er stengt. Et levende uteliv og restauranter i internasjonal toppklasse er med på å trekke turister til regionen. Kulturlivet er avhengig av at folk går ut og koser seg. Bønder, bryggerier og alle slags nisjeprodusenter av mat og drikke er avhengig av barer og restauranter de kan levere til. Dessuten er serveringsbransjen en av få naeringer som fremdeles ansetter unge mennesker uten formell utdanning. De som jobber der, er gjerne lavtlønte og har usikre arbeidsforhold. Mange av dem jobber deltid, og tjener ikke engang nok til å kvalifisere til dagpenger fra Nav! Da er det dobbelt ille at det nå er de som må baere den tyngste børen under pandemien. Og det blir trippelt ille når vi vet at serveringsbransjen slett ikke har vaert noen smitteversting i vår region, men tvert imot har gått ut av sitt gode skinn for å sørge for smittesporing og godt smittevern.
Regjeringen må på banen
Stavanger kommune har gjort det vi kan for å hjelpe utelivet. Her står hele kommunen, fra Frp til Rødt, samla. Nylig bestemte vi oss for å fordele 16,25 millioner kroner i statlig naeringsstøtte direkte til serveringsbransjen. Samtidig dropper vi også bevillingsavgiften for 2020. Andre kommuner på Nord-Jaeren gjør det samme. For Stavangers del betyr disse pengene et sted mellom 100.000 og 200.000 til hvert utested. Det er penger som kommer godt med, men når utesteder står med millioner i omsetningstap, monner det dessverre ikke all verden.
Men det er staten som må komme på banen dersom utelivet skal reddes gjennom krisa. Det var regjeringen, og ikke kommunene, som innførte nasjonal skjenkestopp. Har Høyre, Venstre og KrF sagt A, må de også si B. Når staten stenger ned en hel naering, må den også ta regningen. Dessverre sliter serveringsbransjen fremdeles med mangelfulle kompensasjonsordninger. Regjeringen har nektet å stille noen form for krav til de store eiendomsselskapene, slik at mye av kompensasjonen til utesteder og restauranter går rett i lommen på huseierne. Etter snart et år med korona får serveringsstedene fremdeles ikke kompensert utgiftene de får når de må kaste øl og mat som går ut på dato på grunn av nedstengingen. Dette hullet i kompensasjonsordningene har bransjen pekt på lenge, men de har ikke fått gehør hos regjeringen. Hvorfor får ikke utelivsbransjen en kompensasjonsordning som den kultursektoren har fått, der man ikke tar utgangspunkt i faste utgifter, men i tap av omsetning sett opp mot fjoråret?
Et tredje forslag er at staten åpner lommeboka, og bevilger mer penger i naeringsmidler til kommunene. De 250 millionene som nå er kommet, har gått direkte til nedstengt naeringsliv. Prosessen har gått raskt og vaert lite byråkratisk. Men hvorfor stoppe der? Det er mye dyrere for staten om utelivsnaeringen går konkurs og titusener beveger seg permanent over i Nav-køen, enn det er å stille opp og redde ellers livsdyktige bedrifter. Dersom enkelte store kjeder ender med å få for mye fra staten, kan slik støtte uansett kombinere med utbyttebegrensninger eller utbytteforbud.
Livet selv
Det er lett å tenke på utelivet som bare tant og fjas. Men spør deg selv: Hva ville en soldag i Stavanger vaert uten en utepils på Strandkaien? Hvor skulle man arrangert debatter og bokbad på kveldstid uten Brix brygghus? Ville Kristoffer ha møtt Pia i «Mongoland» om Cementen måtte stenge dørene? Utelivet er en del av livet selv. Nå kjemper serveringsbransjen for sitt eget liv. Derfor bør staten komme på banen for å redde dem.
Ville Kristoffer ha møtt Pia i «Mongoland» om Cementen måtte stenge dørene?