Selvregulerte elever er klokere enn atferdsregulerte
SKOLE: Forskjellen mellom en selvregulert og en atferdsregulert person kommer tydelig fram i trafikken. En atferdsregulert sjåfør bryter lover så sant han ikke risikerer å bli tatt. En selvregulert bilist, følger trafikkreglene, fordi han vet at dette er til det beste for alle.
Jeg viser til seniorforsker Terje Ogden sin gode artikkel i Aftenbladet om begrepet selvregulering. Jeg vil sette begrepet inn i en skolesammenheng.
Selvregulering er etter min mening mer enn bare en ferdighet eller en kontrollmekanisme. Dette en dybdekompetanse hvor en person i situasjoner viser ansvar og respekt, kan samarbeide, er mottakelig for andres meninger og løsninger, er troverdig og kan tenke selvstendig. Det er heller ingen tvil om at selvregulering også bidrar positivt til elevens faglige laering.
Et hinder for en mer bevisst utvikling av selvregulerte elever, er at det i dagens systembaserte skolekultur ofte legges større vekt på atferdsregulering og disiplinering, enn på selvregulering og sosial laering. Selvregulerte elever erfarer og forstår at deres fremtid avhenger av den innsats de selv gjør, og at de må ta ansvar for sine selvvalgte handlinger.
De sørger for sammenheng mellom ord og handling og er klar over at de lever i en sosial virkelighet, hvor fellesskapet med andre bygger på avtalte normer og vedtatte regler.
Ytrestyrt lydighet
Skal en slik utvikling skje, må elevene i større grad bli møtt med en relasjonsbyggende kommunikasjon basert på likeverdighet og respekt. Selvregulering handler ikke om uavhengighet eller individualisme. Det handler heller ikke om fravaer av forventninger og krav, men tvert imot om en tilslutning til disse og deres legitimitet, hvor de fleste situasjoner, problemer og konflikter ses på som laeringssituasjoner i lys av fremtiden.
Atferdsregulering derimot – kjennetegnes av en ytrestyrt skolehverdag med vekt på valgtvang og lydighet og hvor avgjørelser og ansvar overlates til andre. Eventuelle uregelmessigheter loggføres og summeres som regel opp til en sanksjon. Forskjellen kan illustreres med bilkjøring i trafikken. En atferdsregulert ytrestyrt sjåfør tøyer gjerne trafikkregler, så lenge det ikke synes å vaere en fare for å kunne bli tatt i en politikontroll.
En indrestyrt selvregulert sjåfør er generelt mer hensynsfull, aktpågivende og holder fartsgrensene med tanke på medtrafikanters og egen helsemessige sikkerhet. Hva bør så skolene gjøre for å utvikle selvregulerte elever?
De evige anmerkningene
Det mest påtrengende tiltaket er uten tvil å fjerne den inngrodde og utmattende ordningen med såkalte anmerkninger, eller synderegistrering. Dette gjennomføres i dag uten at det tilsynelatende har noen beviselig positiv effekt når det gjelder utvikling av elevers sosiale kompetanse, og er heller ikke nødvendig for å fastsette elevenes karakterer i orden og atferd.
Disse skal nemlig ifølge forskriften fastsettes ved skjønn. Skoler som har fjernet denne ordningen, har funnet ut at det ikke er vanskelig å få øye på en elev som bør inviteres til en dialogsamtale, konsentrert om fremtid og laering – ikke på fortid og sanksjoner. Man skal vise en oppriktig interesse og ønske om å hjelpe og møte den enkelte.
Å ikke starte med kritikk, formaninger og fordømmelser stimulerer elevens indre motivasjon. Det er viktig bare å konsentrere seg om det aktuelle problemet. Man skal oppmuntre eleven til selv å vurdere den aktuelle situasjonen, og mulige fremtidige valg av atferd med tilhørende følger.
Ikke glem bestemors lov
Det er viktig å ikke begynne spørsmål med – hvorfor ...?, da kan eleven straks gå i forsvar og begynne å bortforklare, eller bagatellisere forholdet – og dermed blir dialogen ikke lenger likeverdig. Ikke misforstå. I saerlig alvorlige tilfeller hvor det foreligger brudd på reglene for trygghet og sikkerhet, skal dette i etterkant av en dialogsamtale, selvsagt kunne registreres som en sak sammen med et eventuelt vedtak om en logisk sanksjon.
Uansett – husk at hver eneste skoledag skal bestemors lov benyttes: «Ta folk på fersk gjerning i å gjøre noe riktig!»