Koronamillion ga 13 nye kunstverk til museet
de skam», «7 tegn på at du er ekte», «Selvtillit (hvis den er fortjent)», «Get Over It», «Blod & Liv», «Hvor bor du?», maleri i seks paneler, 2020 y Alberto Baraya, «Herbarium of Artificial Plants», billedrammer med objekter, 2019. y Marte Aas, «I am the
Weather», video, 2018 y Frida Hansen, «Løvetand»,
billedteppe, 1893.
Den ekstra millionen fra Kulturdepartementet kom med noen få føringer om å kjøpe norsk kunst av nålevende kunstnere, for å stimulere til skapende aktivitet. Stavanger Kunstmuseum har også en innkjøpsprofil der de saerlig skal se etter arbeider fra regionale kunstnere.
– Alt dette viser igjen i de verkene vi har kjøpt. Her er det norske kunstnere, flere regionale navn og mye samtidskunst. Vi har også et ekstra blikk mot fire historiske kunstnere, Lars Hertervig, Olaf Lange, Kitty Kielland og Frida Hansen, sier Ueland.
I 2020 brukte museet halve sitt ordinaere innkjøpsbudsjett på nettopp billedveven «Løvetand» av Frida Hansen.
Nye muligheter
Den ekstra drøye millionen ble altså brukt til å kjøpe kunst fra norske, nålevende kunstnere. Ueland
sier det ligger mange års strategi og tenkning bak innkjøpene.
– Vi har en innkjøpskomité som snakker sammen ofte for å diskutere hva vi skal skaffe oss. Det blir mange besøk på utstillinger, atelierer og kontakt med kunstnere før vi bestemmer oss. Kunstverk blir i museet for alltid, så vi skal vaere ganske sikre før vi bestemmer oss.
I denne runden, med de ekstra midlene, ønsker museet kunstverk som kunne fortelle noe om den tiden vi er inne i, samt bruk av ulike medier og teknikker som maleri, video, foto og skulptur. Her er det også verk som speiler mangfold og verk inspirert av miljø, vitenskap og menneskets plass i den store sammenhengen.
– Ange Graff er et eksempel på dette. Hun er en kunstner vi har fulgt med på lenge og endelig kunne få til vår samling. det fine med en slik ekstrabevilgning er at vi nettopp kan sikre oss arbeider fra kunstnere vi har sett på lenge, men ikke har kunnet prioritere tidligere.
Med den drøye millionen har museet ikke gått for å handle ett eller to kostbare verk, som kunne vaert et alternativ.
– Føringene som fulgte pengene oppfordret til å bidra til aktiviteten i Kunst-Norge. Det har vi hatt i bakhodet når vi har valgt å kjøpe såpass mange arbeider som vi har gjort, sier Ueland.
Ønskeliste
Museet sitter i dag på 3480 gjenstander, og en fyldig ønskeliste.
– Å bygge en offentlig kunstsamling har alltid vaert et samarbeidsprosjekt. Vi har gode støttespillere som Sparebankstiftelsen,
Inge Steenslands stiftelse og flere privatpersoner som bidrar til innkjøp, i tillegg til den offentlige grunnfinansieringen. Utfordringen vår er å kjøpe de virkelig dyre kunstverkene. Vi skulle naturligvis ønske at det offentlige bidraget var større i et normalår, kanskje på det nivået vi har fått disse to årene, sier Ueland, som tidligere har ivret for et offentlig finansiert oppkjøpsfond for kunst.
Kunstmuseet har i alle tilfeller fått to år til å gi samlingen en ekstra vitamininnsprøyting. Med alle mulige koronaforbehold lover Ueland at de nye arbeidene snart blir tilgjengelige for publikum.
– De skal selvfølgelig vises fram. Vi kommer med mer informasjon om dette om ganske kort tid.
I 2020 brukte museet halve sitt ordinaere innkjøpsbudsjett på nettopp billedveven «Løvetand» av
Frida Hansen.