Hva er det vi prioriterer når vi prioriterer de gamle?
KRONIKK: Jeg har lurt på det lenge. Og etter hvert som tiden har gått etter koronanedstengingen startet 12. mars og Erna Solberg manet til dugnad i solidaritet med eldre, kronisk syke og andre som er spesielt utsatt for å utvikle alvorlig sykdom, har problemstillingen blitt stadig tydeligere. Hva er det vi prioriterer når vi prioriterer de gamle?
Vi har hatt – og har – reiserestriksjoner, skjenkerestriksjoner, kulturarrangementer som har måttet avlyse, utsette og omorganisere, ungene har hatt hjemmeskole, studentene har mistet praksisplasser og sittet isolert på sine kollektiv og hybler, med forelesninger på Zoom og med uforutsigbare hjemmeeksamener, hoteller er tomme, restauranter frykter konkurs, mens de som må arbeide fra «hjemmekontor», forventes å føle seg privilegerte fordi mange andre har mistet jobbene sine. Det er påmelding til begravelser. Vi spriter, vasker og hoster i armkroken, og du må velge deg en naerkontakt og holde avstand til alle andre.
Alt for å hindre smittespredning, hindre overbelastning i helsevesenet og for å beskytte de gamle og syke. De svakeste blant oss. Det er solidarisk. Det er bra. Jeg har ikke et øyeblikk lurt på det. Det er et samfunn sånn som vi vil ha det. Et som tar vare på de svakeste blant oss. Et som tar vare på dem som ikke kan ta vare på seg selv. Men hva er det å prioritere de gamle? Hva skal samfunnet gjøre for de gamle på sykehjemmet? Hvem skal stelle moren din? Hvor syk skal hun vaere før hun får hjelp? Når slutter mitt ansvar for å kjøre far til legen, handle middag, passe på at han pusser tennene sine? Når er det samfunnets ansvar? Hva er samfunnets ansvar? Skal alle på sykehjem få akkurat den maten de har lyst på? Skal alle ha tilgang til akkurat de kanalene på TV de er vant til? Kan man forvente å stå opp og legge seg akkurat når det passer? Er det mulig å få gå så mye tur som man vil? Er det en menneskerett å dusje hver dag? Er det å forvente å få tilrettelagt for en hvilken som helst religiøs overbevisning? Skal ektepar (og hva med samboere, kjaerester, livsledsagere i alle varianter) ha en lovfestet rett til å bo sammen på sykehjem? Kan man nekte å bli stelt av en med annen hudfarge? I tilfelle hvorfor ikke?
Hva vil det si?
Når nå de gamle på sykehjemmene har hatt besøksrestriksjoner i all den tid, mistet kulturtilbud som spaserstokk og barnehagebesøk, er endelig vaksineringen i gang. Den første som ble prioritert her i Stavanger, var 105 år gamle Eva Wendt Ryen på Tasta sykehjem. Ordfører Kari Nessa Nordtun hadde tatt på seg både munnbind og ordførerkjede for å overvaere seansen. Mens jeg lurer hva det vil si å prioritere de gamle?
For selv mens verden har stått på hodet, og kulturlivet, reiselivet, fly- og utelivsbransjen har ropt på støtteordninger og penger, har politikerne diskutert og kranglet. Statlige pakker kontra kommunale ordninger, bevilgninger og prioriteringer. På sykehjemmene har sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter holdt hjulene i gang, med flere oppgaver uten flere folk, uten flere hjelpemidler, uten flere fridager, uten mer lønn. På sykehjemmene har hverdagen gått som vanlig. De gamle har fått hjelp til mat, personlig hygiene og medisiner, de har fått omsorg og hjelp. Helsearbeidere har gått på jobb, med munnbind og stort ansvar.
Da laererne ønsket hjemmekontor for å slippe å sitte i karantene i jula, diskuterte sykehjemsansatte juleturnusen. Da hyttefolket raste i påsken fordi de ikke kunne reise på hytta, hadde helsepersonell hatt reiseforbud siden 12. mars. Da laererne var redde for å starte opp igjen da restriksjonene lettet, var sykehjemsansatte livredde for å bringe smitte inn til de gamle. Folk som har for små turnuser til å leve av en jobb, får ikke lov til å jobbe flere steder, så de ofrer sin privatøkonomi i solidaritet med de gamle. Ingen kan ha hjemmekontor på sykehjem. Folk jobber doble skift, og de dropper fridager for at vaktplaner skal gå opp når kolleger er i karantene.
Hva kan vi forvente?
Snart er vi vaksinert alle sammen, en gang er dette over. Det går over. Alt går over, og da lurer jeg på hva Stavanger kommune vil prioritere når de har vedtatt å forsterke sin innsats for et aldersvennlig Norge, aktivitet og fellesskap og mat og måltider, og vil samarbeide tett med blant andre frivillige for å skape den gode hverdagen? Eller når det i handlings- og økonomiplanen står at ved å vurdere organisatoriske endringer kan man effektivisere (omsorgs)tjenestene?
De gamle på sykehjem er syke. De trenger omsorg. De trenger hjelp til å stelle seg, til å spise. De trenger medisiner, de trenger å få skiftet bandasjer, de trenger frisk luft, de trenger å bli snakket med, de trenger å bli trøstet, de trenger å gråte, de trenger å le, de trenger å fortelle. De som jobber på sykehjem trenger gode arbeidsforhold, levelige turnuser, de trenger nok hjelpemidler, de trenger lønn. Hva skal vi prioritere når vi skal prioritere de gamle? Hva kan vi egentlig forvente av samfunnet? Hva er den gode hverdagen, og hvem skal betale for den?
Hva skal samfunnet gjøre for de gamle på sykehjemmet? Hvem skal stelle moren din? Hvor syk skal hun vaere før hun får hjelp?
sa at forskriften videreføres fordi dette må gjøres.
– Med smittetallene vi har er det klare faglige rådet å videreføre tiltakene. Jeg er lei meg for at det igjen er serveringsbransjen, kulturliv og idrettstalenter som rammes. Mange i lavinntektsyrker kjenner på dette. Det er tiltak som rammer de som ikke har et sosialt nettverk og barn og unge. I sånne stunder som dette må vi lytte til en samstemt medisinsk ekspertise, sa hun.
– Vi må få ned smitten og hindre ytterligere utvikling. Mange av våre institusjoner har vaert rammet, og viruset sprer seg fort. Vi har hatt høye smittetall lenge, fortsatt hun.
Sissel Knutsen Hegdal, gruppeleder for Stavanger Høyre understreket at Stavanger kommune ikke må ha strengere tiltak lokalt enn nødvendig.
– Vi må oppheve strenge tiltak så snart som mulig, men dessverre er det ingen tvil om at det er behov for fortsatt lokale tiltak, sa hun.
Frode Myrhol, gruppeleder i
FNB, sier at partiet var klar for å stemme imot skjenkestopp.
– Statistikken viser veldig lite smitte i serveringsbransjen og på uteplasser i Stavanger kommune. Derfor er det svaert alvorlig at vi ønsker å stenge ned muligheten folk har for å drive virksomheter er livsgrunnlaget deres, sa han.
Myrhol stemte likevel for forskriften i og med at det legges opp til et nytt formannskapsmøte i løpet av uka der tiltakene vurderes.
Slik er smittesituasjonen i Stavanger akkurat nå: y Rogaland er ett av fire fylker med høyest antall meldte tilfelle per 100.000 innbyggere. y De siste 14 dagene har Stavanger ligget høyere enn både Oslo og Bergen. Dette snudde forrige uke, og Oslo tok igjen Stavanger. y Stavanger har hatt 349 smittetilfeller de siste 14 dagene. Dette tilsvarer 240,7 tilfeller per 100.000 innbyggere.