Han fikk se

DRØSET: Ikke det at han på død og liv trengte briller.

Hvis han absolutt måtte lese noe med miniatyrskrift, som vaskesedlene på klaerne, tok han bare bilde med mobilen og zoomet inn. Ullklaer hadde han alltid krympet fra tid til annen uansett.

Billig-brillene fra Clas lå bare der i vinduskarmen i tilfelle det var dårlig lys, og det var det jo ganske ofte i denne regntunge delen av verden. Det var ikke hans feil.

Han hadde alltid sett veldig, veldig godt. Problemet var visstnok at Clas-brillene ikke passet hodeformen hans, ifølge kånå. Selv i dårlig lys, tydeligvis.

Så derfor oppsøkte han en optiker en dag med overskudd. Bare for å se. Han regnet med at optikeren ville si at han heller burde bruke lyspaerer med høyere watt i stedet for dette tøyset med briller. Hva skal du med briller? ville optikeren si, og le høyt og hjertelig. Han var klar for å le med.

Hun optikeren virket seriøs og tok en haug med løgne tester. Til og med tester med bokstaver som sklei ut i en slags tåke, sånn at det for eksempel ble umulig å se forskjell på 2 og Z. Og etterpå kom hun med en diagnose som var helt sprø. Han spilte med, siden det uansett var jobben som skulle betale. Nå visste han iallfall hvordan de holdt på, disse optikerne.

Det var ikke måte på hvor mye pluss eller minus og skeive hornhinner det var. Hun skyldte på alderen. Han lo og spurte om det ville rette seg opp igjen etter hvert. Ja, hvis han fikk grå staer, svarte hun.

De fikk bare holde på, tenkte han. Han orket ikke lage noen scene, så derfor gikk han med på å prøve forskjellige innfatninger, selv om det var fullt innsyn fra Kirkegata. Alle variantene så helt latterlige ut, men han planla å gi dem til noen som virkelig trengte dem.

Etter en uke kunne han hente driden. Før han forlot butikken, vurderte han å be om at de slettet alle opplysninger om ham. Han visste at feildiagnoser kunne skape store problemer. Men han fikk ta det senere.

Han ble kvalm da han prøvde brillene hjemme. Et tydelig bevis på hvor feil de hadde tatt. Hver gang han prøvde dem, holdt han på å spy. Etter et par dager var han ikke kvalm lenger. De hadde altså manipulert øynene hans. Han fikk se hva han skulle gjøre med det.

Han hadde alltid sett veldig, veldig godt.