Vestlandet trenger et skifte i naeringspolitikken
NAERINGSUTVIKLING: En stat som engasjerer seg kan gjøre mer for å utvikle nye naeringer i Norge. Skal vi skape nye naeringsmuligheter på Vestlandet, må vi bort fra høyresidens tankegang om at skatteletter er det eneste saliggjørende.
Arbeiderpartiet ønsker en aktiv naeringspolitikk, der staten målrettet bruker verktøykassen til å legge til rette for nye arbeidsplasser og bedrifter over hele landet. Vi vil ta i bruk statlig kapital i partnerskap med private for å utvikle eksempelvis mineralog helseindustrien. I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi å gi én milliard kroner til Statkraft for å utvikle en grunninfrastruktur for produksjon og distribusjon av hydrogen i Norge.
Utdatert og passiv politikk
Slike forslag stemmes konsekvent ned av Høyre og de øvrige regjeringspartiene. Samtidig har det etter hvert blitt en vanesak å se representanter fra Høyre skrive negative leserinnlegg om Arbeiderpartiets skattepolitikk. Et innlegg i denne avisen fra Olje- og energiminister Tina Bru og flere regionale politikere fra Høyre er intet unntak.
Det er kanskje på tide at Høyre bruker byråkratene i departementet til noe mer produktivt. Den passive naeringspolitikken som Tina Bru og hennes regjeringskolleger fører er gått ut på dato i mange land. I EUs «Green deal» fastsettes ambisiøse målsettinger for aktiv omstilling av naeringslivet, og målene følges opp med dedikerte ressurser og målrettede virkemidler. Til sammenligning har regjeringen laget en relativt innholdsløs hydrogenstrategi, og satt av kun 100 millioner kroner til gjennomføring av strategien. Ambisjonene for norsk naeringsliv fremstår som relativt puslete.
Vi har verktøykassen
Arbeiderpartiet har vaert og skal fortsatt vaere en garantist for at rammebetingelsene er trygge og gode over tid. Skal vi utvikle fremtidens naeringer på Vestlandet, må vi imidlertid gjøre mye mer. Norge kan aldri bli billigst, men vi kan vaere blant de aller mest attraktive landene å drive naeringsvirksomhet i.
Det norske skattesystemet gir oss muligheten til å utforme en godt rustet verktøykasse og sikrer små forskjeller, høy tillit og stabilitet som viktige konkurransefortrinn. Den verktøykassen må vi bruke aktivt for å utvikle naeringene vi skal leve av i fremtiden. Vi skal kreve mye av norske arbeidere og bedrifter, som igjen skal kunne forvente mye tilbake.
Til sammenligning har regjeringen laget en relativt innholdsløs hydrogenstrategi.