Om sjalusi og folk som liker mørke damer
BOK: Noen vil si at denne boka er viktig. Heldigvis har den også intriger og sex.
Kiley Reid: Litt av en tid. Roman. 342 sider. Aschehoug.
Før side 89 er «Litt av en tid» naer verdens kjedeligste bok, for omslaget har røpet det meste. Da snur mye med en setning det endelig dufter kjønn og ny konflikt av.
For noen har vaert slemme med noen, og det er ikke så greit. Debutanten Kiley Reid skriver med lavmaelt humor om hud og sjalusi og kjaerlighet.
Bokas heltinne er den mørkhudete barnevakten Emira. Hun må finne en jobb som gir helseforsikring, for snart er hun 26 år og ikke lenger dekket av foreldrenes. I USA er sånt viktig. Men hun elsker smårollingen Briar som hun oppdrar for den blonde og halvrike karrierekvinnen Alix.
En natt rykker Emira ut for å passe Briar, for det er krise i rikmannshjemmet. Hun tar med det hvite barnet til lokalbutikken. Der mistenker en liksompoliti at hun er kidnapper. Opptrinnet blir tatt opp på film, men Emira vil ikke at den publiseres. Hun vil bare leve i fred.
«Litt av en tid» tar oss med til et Amerika der George Floyd heldigvis ikke er normalen, men skillene isteden viser seg når personalet fotfølger mørkhudete i klesavdelingen og du helst ikke skal sitte for naer den hvite dama på parkbenken om du ikke er hvit dame selv. Det må vaere slitsomt.
Barnemora Alix overtenker alt, vil jobbe for Hillary Clinton og blander seg for mye. Hun lever i en verden der en hvit fyr som aldri dater mørkhudete damer er rasist, men den samme fyren har en ekkel fetisj om han utelukkende dater mørke. Ville det samme skjedd om han bare likte blonde eller rødhårete? Nei. You just can’t win.
Noen velutdannede mennesker vil like at boka sjelden skriker høyt. Men skrekken for å bli rasiststemplet og småpjattet fra rikinger med bitte små problemer er jammen mye å forholde seg til. Noen ganger er antakelig klasse mer enn rase hovedproblemet.
Du finner nok av folk med kollektivt dårlig samvittighet og kronisk redsel for å fornaerme noen til at «Litt av en tid» vil selge godt.
Det finnes også amerikanere som heller ville gnage av seg avtrekkerfingeren og blinde det beste sikteøyet sitt enn å lese den
til bunns.