Kommunen vil selge omstridte boliger på Midjord

STAVANGER: De 17 kommunalt eide boligene på Midjord har vaert omstridt i årevis. Nå vurderer kommunen å selge dem. Samtidig står hundre personer i kø til kommunal bolig. Å selge boligene på Midjord vil også redusere antallet boliger kommunen kan tilby de som trenger hjelp.

– Om lag hundre personer står i kø for å få kommunal bolig. Tallet har holdt seg stabilt, sier Erik Thorsen Hirth.

Han er daglig leder i Stavanger boligbygg som administrerer kommunale omsorgsboliger, bofellesskap og boliger for vanskeligstilte.

– En del av saksframlegget om salg vil også vaere å finne alternative boliger, sier Hirth.

Selge mur -eller trehus? Kommunen eier 17 boliger på Midjord i Østre bydel. Tomannsboligene

i tre og murhusene med leiligheter består av 58 boenheter som dermed må erstattes. I dag bor det om lag 90 personer i husene.

Boligene har vaert omstridt på grunn av vold, bråk og rus i mange år.

Før jul bestemte flertallspartiene å vurdere salg av murhusene. Det er lettere sagt enn gjort.

– Politikerne har pekt på murhusene. Vi tror det er enklere å selge trehusene like ved, sier Erik Thorsen Hirth.

– Trehusene trenger en mer kjaerlig hånd fra private eiere enn vi kan gi. Murhusene er ikke klare for salg akkurat nå hvis vi skal få en god pris. Men på sikt ønsker vi å selge alle boligene på Midjord og heller kjøpe andre steder på Storhaug og i Hillevåg, sier Hirth.

I dag bor både familier, vanskeligstilte og personer med rusproblemer i husene. Noen av dem er det imidlertid vanskelig å finne egnet bolig til.

Flere dilemmaer

I løpet av våren skal Boligbygg legge en sak fram for politikerne i Utvalg for helse og velferd og Utvalg for miljø og Utbygging om salg av boliger på Midjord.

Flere spørsmål må avklares først: y Murhusene: Verneverdige hus med renoveringsbehov etter brann. Vanskeligere å selge på grunn av små leiligheter og naerhet til andre kommunale boliger. Beboerne er mer krevende å omplassere. At seks beboere midlertidig er flyttet ut pga. brann, kan bli vurdert som et argument for å selge. y Trehusene: Kan vaere lettere å selge enn murhusene, både på grunn av deres attraktivitet, beliggenhet, størrelse og vedlikeholdsbehov. Boligdrift har i sin rapport pekt på salg av trehusene som det beste alternativet. Personene som bor i disse er lettere å finne nye boliger til. y Alternativ bolig: Omplassering av dagens beboere vil vaere mulig. Men det vil gå på bekostning av dem som står i kø, hvis det ikke kjøpes inn flere nye boliger. Boligkvartalet i mur er verneverdig og tegnet av arkitekt Johannes Westbye. Bygningene er hundre år gamle og ligger i en kvadratur mellom idrettsbanen på Midjord i Midjordgata, Varden kirke og Nymannsveien.

Flere branner

Både i 2011, 2016 og i 2021 var det brann i de kommunale murhusene. Vaepnede politiaksjoner har det også vaert flere av. I 2011 døde en 52 år gammel kvinne i en brann i murhusene. Etter brannen i januar 2021, måtte seks personer i Midjordgata 17 og 19 evakueres og flyttes til hospits og hotell.

– Kommunen innlosjerte beboerne de første døgnene. Nå har Nav ansvaret for å tilby midlertidig bolig. Men de har fortsatt leiekontrakten med oss. De må vi vurdere opp mot hvor langvarig rehabiliteringen etter brannen blir, og eventuelt salg, sier Hirth.

Foreløpig er brannen under politietterforskning og årsak er ikke avklart. Forsikringsselskapet til kommunen er kontaktet, men plan for gjenoppussing blir ikke laget før politiet er ferdig.

Uønsket i nabolag

Hirth legger ikke skjul på at noen av beboerne i de kommunale boligene er personer folk ikke ønsker i sine nabolag. På Storhaug har det vaert høyere aksept for å ta imot rusmisbrukere enn i andre bydeler.

Han nevner bofellesskapet i Stokkaveien som et eksempel på hvor krevende det er. Fire nye boenheter for personer med psykiske helseproblemer skal få hjelp til å klare seg selv, med heldøgns bemanning. Naboene er bekymret for tryggheten i naermiljøet og har protestert.

I den boligsosiale rapporten fra 2019 er det dokumentert at Midjord har en høyere konsentrasjon av kommunale boliger enn ønskelig i et naermiljø. Derfor er det et mål å tynne ut. Utfordringen er hvor beboerne skal flytte til.

I dag er det stor forskjell mellom bydelene. Mens det i Hillevåg er totalt 602 kommunale boliger, er det til sammenligning 382 kommunale boliger i bydelene Eiganes og Våland.

Det viser statistikken som kommunen utarbeidet da gjestekommentator Kristin Hoffmann ba om oversikten.

– Vi kjøper om lag ti boliger i året og selger to til tre boliger. På Eiganes har vi kjøpt veldig få boliger. Det er få leiligheter og rekkehus der. Det er også et spørsmål om pris.

Flest boliger de siste åra er kjøpt i Verven, Tasta, Hinna og på Storhaug.

For 2021 har boligbygg fått naer dobbelt så mye penger som tidligere år til å kjøpe boliger for. Men heller ikke 50 millioner kroner er nok til å løse utfordringene, men alt monner.

– Vi får kanskje kjøpt 15–16 nye boliger i år, men det vil ikke vaere nok til å redusere ventelisten nevneverdig, samtidig som det er ønsket at vi skal selge oss ned noen steder.

Stavanger midt på treet

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har Stavanger om lag 1800 boliger å tilby vanskeligstilte, av i alt 2500 kommunale boliger totalt.

Trondheim har 2700, Bergen har 4200 og Oslo har 10.000.

– Stavanger ligger omtrent midt på treet. De fleste storbyene har rundt 20 boliger per tusen innbyggere. At Bergen har dobbelt så mange som Stavanger stemmer godt med at byen er dobbelt så stor, sier Hirth.

Det er blitt faerre kommunale boliger på Storhaug etter at kommunen kondemnerte 40 leiligheter i Åkragata i 2010 og privateide leiligheter ble bygget i stedet. De fleste beboerne flyttet til den omstridte blokka i Hjalmar Johansens gate i Bekkefaret.

Den gamle spikerverkstomten i Nymannsveien ble slått sammen med den kommunale tomten i Åkragata og huser nå den nye bydelen Rosenvang side om side med Midjord.