Smittevern – hvem avgjør i kommunen?

STAVANGER: Hvem kan avgjøre når smittevernveilederen for ungdomsskole og videregående ikke lenger passer for voksenopplaeringa ved Johannes Laeringssenter?

Som tillitsvalgte i Utdanningsforbundet på Johannes Laeringssenter ønsker vi å belyse hvordan hverdagen til deltakere og laerere ved skolen er for tida. Johannes Laeringssenter er en av Stavangers største skoler med en stor andel voksne elever. Mye har blitt skrevet om laereres utfordringer under covid-tida. Smittevernveiledere har blitt utarbeidet og et trafikklyssystem er skolenes ledestjerne i arbeidshverdagen.

På tross av at Johannes Laeringssenter er en av Stavangers største skoler, er det ikke alle som kjenner virksomheten like godt. Her har vi barn, elever og deltakere fra barnehagealder og opp til godt voksne. I dette innlegget ønsker vi å rette søkelyset på arbeidshverdagen for laererne på grunnskole for voksne og norskopplaering for voksne innvandrere.

Langvarig bekymring

Mange av våre medlemmer har lenge uttrykt bekymring for smittevernet for både laerere og deltakere, og etter jul har dette eskalert. Våre deltakere er en svaert sammensatt gruppe. Vi har akademikere som trenger norskkurs, unge voksne som skal ta grunnskolefag, analfabeter som skal laere å lese og skrive og alt imellom dette. Felles for mange er at de er foreldre som er bosatt i hele kommunen, og noen også i nabokommuner. En følge av dette, er at de også har barn på mange av Stavangers barnehager og skoler. En stor andel av våre deltakere er avhengig av kollektivtrafikk for å komme seg til skolen. Mange har begrenset norskkunnskap og selv om kommunen, skolen og laerere står på for å informere om smitteverntiltak, kan man ikke vaere forsikret om at alle forstår. I en rapport fra FHI står det at det er en høyere andel bekreftet smittet og covid-relatert sykehusinnleggelser blant utenlandsfødte som bor i Norge – vår elevgruppe. Vårt skoleslag, voksenopplaering, har ikke en egen smittevernveileder, men skal følge veilederen for ungdomsskole og videregående «så langt det passer». Vi er nå på rødt nivå, som i prinsippet betyr litt mer digital undervisning for noen grupper, maks 20 elever i klasserommet med en meters avstand.

Det er ikke bare ved Johannes Laeringssenter det diskuteres heftig i disse dager. En av våre kolleger ved et annet voksenopplaeringssenter har kontaktet Koronarådgivningen ved FHI med sine lignende bekymringer nylig. Hun fikk dette til svar: «Antall personer en syk person kan smitte, øker med alder, opp til et visst punkt. Det at dere har studenter mellom 20 og 60 år gjør at de har et annet smittemønster enn barn og unge. Det anbefales derfor at dere bruker rådene som gjelder for universitet, høyskole og fagskole.» Samtidig vet vi at kunnskapsministeren har blitt forelagt dette spørsmålet og svart at hovedgrunnen til at voksenopplaering skal følge denne smittevernveilederen, er at det er viktig at disse elevene år møte på skolen. På hvilket tidspunkt skal den enkeltes smittevern gå foran?

For mange laerere og deltakere oppleves det nå som et paradoks at man i mediene blir fôret med et regime: Hold avstand, ha få naerkontakter og bruk munnbind, mens regimet på skolen er tilnaermet normalt for mange grupper, men med en meters avstand.

Ikke nok kjennskap

Både laerere og deltakere er engstelige, og det merkes nå en økt slitasje blant personalet. I Aftenbladet kan vi den 15. januar lese at kommunedirektøren i Stavanger fortsatt betegner smittesituasjonen i Stavanger som alvorlig, og at han går inn for å forlenge smitteverntiltakene til 8. februar. Vår bekymring er at de som fatter beslutninger ikke har god nok kjennskap til vår skolehverdag – og vi lurer også på hvem som kan vedta at å følge smittevernveileder for ungdomsskole og videregående ikke lenger passer?