– Det er ganske oppsiktsvekkende
RANDABERG: – Det er tydelig at praksisen til Statsforvalteren i Rogaland må endres, mener varaordfører Øystein Stjern (KrF), varaordfører i Randaberg.
Aftenbladet skrev nylig at Kommunalog moderniseringsdepartementet (KMD) har konkludert at Statsforvalteren, tidligere Fylkesmannen, behandlet Tore Voster sin søknad feil. Voster eier et småbruk med tre hus, og fikk til slutt lov av KMD å dele fra ett av dem.
Varaordfører Øystein Stjern i Randaberg viser til et lignende eksempel i Randaberg. Det gjelder fradeling av tredje bolig på en gård, som kommunen mener ikke er nødvendig for driften. Statsforvalteren i to fylker sa nei til fradeling. Etter at Randaberg tok kontakt med KMD, ble vedtaket omgjort.
Otto Bernhard Vistvik (70) er fornøyd. Han forteller at han fikk tomt av foreldrene. Huset har stått på brorens gård. Det er fem år siden Vistvik søkte om å få dele fra huset som han og kona har bodd i hele livet. Den ene dagen leste han i Aftenbladet om saken på Voster i Strand og fikk et håp. Så kom det positive svaret fra KMD.
– Etter så mange år er det en lettelse. Jeg er glad for at lokaldemokratiet virker, sier Otto B. Vistvik.
– Korreksjon
Søknaden var godkjent av Randaberg, både administrativt og politisk i to omganger. Likevel påklaget Statsforvalteren vedtaket. Begrunnelsen var at oppretting av en selvstendig boligeiendom ville føre til ulemper for landbruksdriften, og at området er avsatt til LNF (landbruk, natur, friluftsliv) i arealplanen. KMD mener at rettsanvendelsen er feil og vedtaket ugyldig.
– Statsforvalteren har dermed fått enda en korreksjon knyttet til deres innblanding i lokale anliggende og praktiseringen av deres forståelse i LNF. Dette er i seg selv ganske oppsiktsvekkende. Her er det tydelig at praksisen til Statsforvalteren i Rogaland må endres, hva gjelder forståelsen av mulighet til å gripe inn og deres forståelse av hva som skal til for dispensasjon, mener varaordfører Øystein Stjern.
Han er opptatt av at så lenge vedtakene i kommunene ikke er i strid med nasjonale eller regionale hensyn og planer, så må statsforvalteren forholde seg til disse og ikke tre inn i rollen som saksbehandler selv.
– De er en klageinstans og skal følge opp nasjonale interesser. Inngripen på detaljnivå mot kommunene er jo til en viss grad mistillit til kommunenes kompetanse til å behandle sakene selv. Jeg mener både administrasjonen og politikerne i Randaberg har vist at vi har kompetanse til å forvalte eget areal godt. Vi fikk tross alt jordvernprisen i 2019 fra Landbruks- og matminister Olaug Bollestad, påpeker Stjern.
Eva Bringeland har tidligere jobbet som saksbehandler i Finnøy kommune. Nå driver hun Proplan og bistår grunneiere med søknader. Hun hevder Statsforvalteren i Rogaland klager på autopilot og har lagt seg på en altfor streng linje.
– Gang på gang klager Statsforvalteren i fradelingssaker med noe som minner om «standardtekst». For tiden venter jeg på avgjørelse i tre slike klagesaker, på Ombo, Fogn og Sjernarøy, forteller Bringeland.
Konsekvenser
Hun viser til to eksempler fra Fogn og Landa på Finnøy der Settestatsforvalteren i Vestland omgjorde vedtak fattet i Rogaland.
– Statsforvalteren tar ikke hensyn til bosettingshensyn i distriktene, slik Finnøy kommune la vekt på i sine planer. I stedet brukes argumenter om matjord og ulemper for landbruksdriften hver gang. Statsforvalteren i Rogaland lar seg ikke hefte med at andre settefylkesmenn mener de tolker regelverket feil, sier Bringeland.
Statsforvalter Lone Merethe Solheim tar sakene til etterretning.
– Jeg har satt i gang interne prosesser for å diskutere betydningen disse omgjøringssakene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet må få for vårt arbeid med dispensasjonssaker og for vår rolle som settestatsforvalter ved behandling av andre statsforvaltere sine klager. Jeg vil videre ta initiativ til dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å få veiledning – og for å gi informasjon om mulige konsekvenser dette kan få for det intensive landbruket i Rogaland, kommenterer Solheim.