Fant hemmelig tilfluktsrom fra nazi-tiden på byggeplass
STAVANGER: Under anleggsarbeid ved Lagårdsveien 78–80 i Stavanger støtte en gravemaskinfører nylig på noe høyst uvanlig.
Ute på parkeringsplassen, noen få meter fra den travle Lagårdsveien, dukket det opp et hull i bakken. Og nede i hullet var det en ståldør.
Gravemaskinføreren lot seg ikke stoppe av det. Han hoppet ut av førerhuset og ålte seg ned i hullet og fikk åpnet døra inn til et tilfluktsrom, som har ligget her siden krigens dager.
Anleggsleder Harald Bollestad i Jaerentreprenør viser gjerne fram «hulen» til Aftenbladet. Vi åler oss ned i undergrunnen, gjennom en smal åpning der rustne armeringsjern stikker ut fra betongen.
Vel nede åpenbarer det seg to rom, hver på 7–8 kvadratmeter, bortimot tre meter under taket. En gang leder ut i østlig retning, formodentlig endte den opp i villaen som en gang sto på tomten, Lagårdsveien 78.
Rommene er sparsommelig møblert. En naken lyspaere. Et rustent sikringsskap. En luke til en luftekanal. På gulvet masse rot og boss, mye antakelig fra 70-tallet, da villaen ble revet for å gi plass til det som lenge var Statens Hus i Rogaland.
Leder i Hirden
Under krigen var villaen hjemmet til Peder Herman Rasmussen. Han var ingeniør og en kjent nazist i Stavanger, medlem i Nasjonal Samling helt fra 1934 fram til okkupasjonens slutt i 1945. Avisen 1. Mai skrev under rettsoppgjøret om hans løpebane i Hirden under krigen, først som troppsfører for seniorhirden fra 1. april 1941. Han avanserte til sveitfører i august samme år og endelig til fylkingsfører for Rogaland fra september 1944.
Erik Ettrup er med i Militaerhistorisk forening i Rogaland og har gitt ut flere bøker om okkupasjonstiden. Han forteller at Rasmussen var sentral i Hirden og at han var en mektig mann i Stavanger under krigen.
– Han var også rådgivende ingeniør i et kommunalt utvalg som ble nedsatt for å utrede luftvernet i Stavanger under krigen, så at han fikk bygget sitt eget tilfluktsrom faller ganske naturlig.
– Etter krigen måtte han ut av huset, og politiets rasjoneringsnemnd flyttet inn i huset i en periode, sier Ettrup.
– Var det vanlig å bygge egne tilfluktsrom?
– Ja. Det var bare et par offentlige tilfluktsrom i Stavanger ved krigsutbruddet. Jeg vil anslå at det i hvert fall ble bygd et hundretalls private tilfluktsrom som dette, og da saerlig i tilknytning til rikmannsvillaer som denne på Lagårdsveien, sier Ettrup.
Rettsoppgjør
Under landssvikoppgjøret ble
Rasmussen, som på det tidspunkt hadde skiftet navn, av lagmannsretten dømt til sju års straffarbeid. Han ble også dømt til inndraging av over 200.000 kroner, dels privat og dels for firmaet, som skal ha hatt oppdrag tilsvarende 12 millioner kroner for tyskerne i løpet av krigen.
Omregnet i dagens kroneverdi tilsvarer beløpet om lag 250 millioner. Inndragingen i rettsoppgjøret tilsvarer om lag 4 millioner kroner etter dagens verdi.
Kommunen har gravd fram søknadspapirene og sirlige plantegninger for tilfluktsrommet fra sine arkiver, årgang 1941. Selve huset ble revet en gang på 1970-tallet for å gi plass til byggene som i mange år rommet Statens Hus og Vegvesenet.
Spørsmålet nå er hva som skal skje med de skjulte, 80 år gamle tilfluktsrommene. Byggherren, representert av Link Arkitektur, gjorde helt rett, stanset arbeidet
og meldte straks fra til kommunen da byggverket under bakken kom til syne.
Bevaring?
Kommunen, ved byantikvaren, konkluderte imidlertid raskt at det ikke finnes hjemmel for å kreve tilfluktsrommet vernet. Byantikvaren kunne ønske å bevare bygget, men siden det ikke er et krigsminne, på linje med bunkere og andre militaeranlegg, men «bare» et privat tilfluktsrom, blir det opp til byggherren å ta beslutningen.
Og byggherren legger størst vekt på økonomi og framdrift i dagens prosjekt, en betydelig oppgradering, oppussing og utvidelse av bygningsmassen i Lagårdsveien 78–80.
Derfor er beslutningen at tilfluktsrommet blir revet med det aller første. Dette også av sikkerhetshensyn, da det skal kjøre tunge maskiner oppå taket, og ingen riktig vet hva den 80 år gamle konstruksjonen tåler. Anleggsleder Bollestad har bakgrunn fra betongfaget, og er på ingen måte imponert, verken over betongen, som har skallet av i store flak eller armeringen, som har blitt delvis fortaert av rust i årenes løp.
– Men det var et spennende funn. Det er ikke ofte det dukker opp noe slikt, sier han.
Jeg vil anslå at det i hvert fall ble bygd et hundretalls private tilfluktsrom som dette, og da saerlig i tilknytning til rikmannsvillaer som denne på Lagårdsveien.
Erik Ettrup, Militaerhistorisk forening i Rogaland