Israel er ikke en apartheidstad

MIDTØSTEN: Anders Jerichows artikkel i Aftenbladet 14. januar åpner ikke dørene for dialog mellom israelere og palestinere. Den skaper barrierer.

Den ignorerer hverdagslivet i Israel og et ønske om å fortsette byggingen og styrkingen av vår sameksistens. Oppvokst og bosatt gjennom flere tiår i Israel, kan jeg helt aerlig si at alle innbyggergrupper i Israel deler de samme parkene, de samme benkene, de samme naturreservatene, de samme supermarkedene, de samme gatene og så videre.

Jøder og arabere samarbeider

Som tidligere sykepleier og nåvaerende diplomat kan jeg bekrefte at jøder og arabere samarbeider naert i helse-institusjoner fordi det ikke er separate avdelinger for jøder eller arabere. Da jeg var student, delte jeg leilighet i Jerusalem med en arabisk kollega og studerte i de samme klassene med arabiske studenter. Ja! Vi tok også kaffepauser sammen og jobbet sammen på prosjekter.

Det å bruke begrepet apartheid for landområdet mellom Middelhavet og Jordanelven er en forakt for lidelsen som opplevdes i Sør-Afrika, og avviser en konstruktiv diskusjon om menneskerettigheter. Til etterretning, vant Arab Joint Party nok støtte til å bli det tredje største partiet i det israelske parlamentet. De arabiske innbyggerne i Israel er representert i alle grener av regjeringen, ved domstolene, i offentlig tjeneste og ikke minst i diplomatiet som representerer staten Israel i utlandet. Israel er et levende demokrati, som gir sine borgere fulle rettigheter uavhengig av religion, rase eller kjønn.

Apartheid er et begrep som inkluderer kontrollmidler for å opprettholde overlegenheten til en bestemt gruppe, mens man fullstendig nekter andre gruppers rettigheter. I apartheid er det tydelige skiller i offentlige og geografiske rom. Ordet betyr egentlig en fullstendig rasesegregering, slik som atskillelse på alle nivåer i livet som ekteskap, rettssystem, offentlig infrastruktur og forebygging av politisk deltakelse og innflytelse.

Apartheid er et ekstremt tilfelle av institusjonalisert rasisme. Uttrykket er en ekstrem retorikk som ikke samsvarer med historiske kompleksiteter i Midtøsten, og absolutt ikke med sin opprinnelige betydning og praksis. Bruk av begrepet er en todelt fremstilling av virkeligheten. Denne abstraksjonen og forenklingen av virkeligheten kan spille til fordel for de som ønsker å oppildne andre, i håp om at det vil forårsake et skifte. Ved å gjøre det blir de ikke bare kynisk manipulerende, men de tar også avstand fra vilkår som i stedet kan bidra til empati, fremgang og løsninger.

Kjernen i demokratiet

Denne uken deltok B'Tselems adm. dir., som publiserte rapporten om apartheid i Israel, i et panel med motstridende synspunkter fra andre talere. Dette foran 300 elever i Haifa. En dialog føres vanligvis med dem som vi ikke er enige med, ellers hadde vi gjenspeilet det samme budskapet uten å ha en pluralistisk, fruktbar og balansert diskusjon. Evnen til å lykkes med å få frem forskjellige meninger og samtidig gi legitimitet til å føre en debatt som inkluderer uenigheter, er kjernen i demokratiet. Det eksisterer i Israel.