Liverpool er et tapsprosjekt

DRØSET: Jeg kjenner mange Liverpooltilhengere. De har det ikke godt nå.

Søndag sendte Manchester United dem på hodet ut av FA-cupen etter en ren maktdemonstrasjon. Og i serien har ikke Liverpool skåret mål siden i fjor. Verden har opplevd to amerikanske presidenter på den tiden. Det sier litt.

Liverpool-folket sier de har det vondt, og det skal ikke mye til før de hisser seg opp. Etter hjemmetapet mot bunnlaget Burnley i forrige uke holdt det å si «spennende kamp», og så var man plutselig ond og mørkets fyrste og det som verre var.

Litt på vei går det an å ha medfølelse med dem. Men bare litt. For dette har de faktisk valgt helt selv.

De bor i Stavanger-området, og av alle lag i verden landet de på et lag med røde drakter fra byen som fostret Grace Marguerite

Hay Drummond-Hay, den første kvinnen som reiste verden rundt i et luftskip.

Mange av dem har holdt med Liverpool siden de var barn, og begynte gjerne med det fordi nabogutten sa at Ian Rush var tøff på håret. De måtte vente i 30 år før laget vant serien i fjor. I år etter år, tiår etter tiår, tviholdt de på et lag som aldri vant, bare fordi de hadde gjort det så lenge.

Også jeg har holdt med Liverpool et par ganger, men det gikk over. Da de vant Champions League, var jeg Liverpool-fan. Det var kjekt. Men blir det for mange tap, er det best å finne seg et vinnerlag. I fjor ville Liverpool vaert et naturlig valg, men da var tilhengerne for eplekjekke.

I 2015-2016-sesongen holdt jeg med Leicester (Leisjester, blant mødre). Ikke mange gjorde det. Men de vant serien. Kjekt. Året før holdt jeg med Chelsea. De vant.

Manchester United greide jeg, av diverse årsaker, aldri å støtte tidligere, bortsett fra da de vant Champions League. Men da Solskjaer ble sjef, måtte jeg holde med dem. Nå leder de serien. Kjempekjekt.

Det gjelder altså å ha det så kjekt som mulig. Livet er for kort til å holde med feil lag. Der har Liverpool-folk mye å laere.

I´d rather walk alone!

Litt på vei går det an å ha medfølelse med dem.

er en varmrett, som for eksempel omelett eller pasta. y Klokken 18.00 er det middag. Den kommer fra Gamlavaerket eller Kronen Gaard.

Pårørende kom med mat

– Maten er god, forteller den koronasmittede kvinnen. Betjeningen kommer å banker på, på de gitte tidene, og setter maten utenfor. Hvis man sover, blir maten stående, og den blir kaldt. Det er heller ingen meny. Hvis jeg ikke liker det som kommer, må jeg få folk utenfor til å komme med mat og snacks. Betjeningen går klokken tre, og etter det er det ingen hjelp fra hotellet.

På bordet på hvert rom ligger et skriv om det spesielle reglementet på hotellet. Dette er på norsk, engelsk, polsk og russisk.

– Det er fordi det er mange nordsjø-arbeidere og lignende som jobber i distriktet, sier Bente Nordbø, daglig leder på Hotel Sverre.

– Vi følger, og tar de skriftlige retningslinjene fra FHI svaert alvorlig. Den psykososiale biten av det hele er også veldig viktig. Vi prøver så godt vi kan å ta vare på dem som er her. I tillegg til de tre faste måltidene vi serverer, går vi også runder med kaffe og snakker med dem som bor her, selvfølgelig med trygg avstand, sier Nordbø til Aftenbladet.

De fleste som benytter seg av karantene- og isolasjonshotell kommer fra utlandet, og til Stavanger lufthavn, Sola. Fra og med 9. november innførte regjeringen en ordning med karantenehotell for innreisende til Norge fra utlandet, for å begrense importsmitte.

– Det er også en del som kommer via Risavika. De blir møtt av grensepolitiet, som installerer dem på karantenehotell, sier Birgit Rodvelt, kommunikasjonsrådgiver i Sola kommune.

Trygg og god service

– De som jobber på Hotel Sverre har vaert fabelaktige. Er det noe jeg trenger, kan jeg ringe betjeningen, og de kommer med en gang, forteller den syke helsearbeideren.