En stolt muslim!

DAGENS ORD: Hennes øyne strålte mot meg. Øynene til en palestinsk jente i tiårsalderen. Hun hadde vaert Maria i skolens julespill.

Hun må ha hatt kloke foreldre. Foreldre som hadde skjønt at det var mulig å vaere med i en kristen sammenheng uten å miste sin muslimske identitet. For jenta hadde foreldrenes tillatelse til å vaere med både på julegudstjeneste og julespill.

Stolt kom hun til presten etter gudstjenesten. Replikken hennes kommer jeg aldri til å glemme: «Jeg tror ikke på den gud som du tror på.»

Jeg har ikke møtt henne siden. Men jeg har tenkt på henne mange ganger. Tenkt på ei flott lita muslimsk jente som tydelig hadde funnet seg godt til rette i Norge.

Så har hun utfordret meg. Utfordret meg til å respektere det våre nye landsmenn måtte ha med seg av tro og religion når de kommer hit. Mange av dem er like trygge i og hengivne til sin tro som vi er til vår kristne tro.

Samtidig baerer jeg på en overbevisning. Jesus har noe å gi til henne som ingen andre kan gi. Alle muslimer i Norge trenger dette. Alle som har andre religioner trenger det. Vi som har vaert norske og kristne i generasjoner trenger det.

Det vi trenger er Jesus som vår veiviser til Gud, til en god, nådig og barmhjertig Far. Med de første kristnes ord: «Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» (Ap. Gj. 4.12)