Lytt til menigheten i Domkirken

DOMKIRKE: Restaureringen av Stavanger domkirke har nå blitt et nasjonalt anliggende. Ledet an av Stavanger Aftenblads debatt har restaureringen fått oppmerksomhet i NRK Rogaland og på nett.

Oppropet mot endringene har naer 300 signaturer fra hele landet. Dette rører ved folks følelser og identitet. Stavanger domkirke er ingen ordinaer menighetskirke. Det er byens, landets, og først og fremst folkets katedral. Den koreografien som preger høymessene, er forbilledlig i norsk sammenheng.

Den besøkes av turister, og menigheten består av innbyggere som foretrekker en høytidelig og tradisjonell gudstjeneste som alternativ til sin lokale menighetskirke. Den er et samlingspunkt i en usikker hverdag.

Ønsker menigheten dette?

Prosjektet angir estetiske og praktiske årsaker for endring. Bruken til menigheten, konserter, vern, historisk verdi, funksjonalitet, og ikke minst pris er nevnt. For alteret og alterringens del er ett av argumentene at kirken selv, og brukergrupper, ønsker kortere avstand mellom prest og folk, samt en mer fleksibel bruk av kirkerommet.

Planene påstås godkjent av biskop, kirkens organer, kommunen og Riksantikvar allerede i 2019.

Undertegnede har arbeidet med saken siden den ble kjent, og etter min mening kan dette diskuteres. Brukergruppen det vises til avsluttet sitt arbeid høsten 2018, uten noen definitiv konklusjon. Videre planer er lagt av prest og arkitekt. Planen ble utarbeidet i mars 2019 og presentert for menighetsråd, stab og menighet senhøstes samme år. De første innvendingene ble levert biskopens kontor 23 mars 2020 – saken ble registrert i offentlig journal for Den norske kirke 7 april 2020. I menighetsrådet 25 august ble det opplyst at man avventet godkjenning fra Riksantikvar og biskop.

«Vi må sette verneverdiene opp mot bruken av kirkerommet. I denne kirken er det gjort mange endringer siden den ble bygget, og vi vil ikke gå imot menighetens ønsker» sier avdelingsdirektør Turid Kolstadløkken ved Riksantikvaren til NRK. Prosjektet har heller ikke klare planer for hvordan dette til sist vil bli, og i lys av tidligere avgjørelser fra eget organ, er jeg overrasket over at Riksantikvar godtar et forslag som er så vidt kontroversielt, eksperimentelt og trolig mot allmennhetens ønsker.

Vil skape avstand

Folket i Stavanger er domkirkens enighet, og dersom man ikke vil gå imot menighetens ønsker, er det eneste fornuftige å skrinlegge planene. En idé om at presten bedre kan forrette gudstjenesten stående bak alteret enn foran, med mindre avstand mellom liturg og menighet, kan isteden skape avstand mellom kirken og folket.

Middelalderekspert Øystein Ekroll sier i forbindelse med utskifting av Stavanger domkirkes høyalter «Dette er veldig trist og virker helt unødvendig. Jeg ser ingen god grunn til å rive alteret. Det er ypperlig håndverk og jeg synes det er et av de fineste i landet», og mener videre at et alter som består av en stålkonstruksjon og en treplate er fullstendig uhistorisk. Et slikt alter skal etter tradisjonen vaere i stein.

Man skulle tro at han vet hva han snakker om, han har arbeidet med konservering av steinbygninger og ruiner i hele Norge.

Kirken må vaere sitt ansvar bevisst, man må vaere lydhør og åpen for innspill, heller enn å ufortrødent presse gjennom høyst eksperimentelle forordninger, basert på en liten brukergruppes oppfatninger om praktisk tilrettelegging.

Arkitektene og medvirkende vil få navnet sitt i historiebøkene – tiden vil vise hvilket ettermaele de vil få for sitt arbeid.