Det er tv-en som er vårt leirbål nå
KOMMENTAR: Når korona, kulde, uvaer, glattå og forurensing tvinger oss til å bli hjemme, er det jammen godt vi har Mesternes mester.
–
Tror du vi kommer til å kose oss like mye når koronaen er over? spør han, før han løper i kjelleren for å fryse pizzarestene.
Cecilie Leganger har forlatt Mesternes mester. Ungene har lagt seg under dynene. Pizzafesten er avsluttet.
Det er elendigheten i det hersens 2020 som har gjort hver eneste fredag til en pizzafest hos oss. Når alt som foregår utenfor dørene er preget av korona, gjelder det å jazze opp hjemmekosen.
Vi er ikke mange på disse pizzafestene, det er bare oss i familien, med mindre et par kohortbarn i nabolaget stikker innom. Kleskoden er avslappet når det går mot helg, men jeg prøver å styre unna ulltøyet anno mars 2020.
Da jeg skrev om koronalivet i heimen i mars i fjor, gikk det nettopp i stillongs, boller, brettspill og hjemmeskole. Det var fyr i peisen, strikketøy og hyttestemning døgnet rundt. Vi skal holde det ut, konkluderte jeg.
Lite strategi og geografi
Jeg skulle gjerne ha fulgt opp med at gjaerbaksten har nådd nye høyder og at ungene har blitt noen rakkere på strategi og geografi etter måneder med stadig mer avansert brettspill.
Men det er ikke sant. Vi forsøkte noen runder Monopol nå i januar, men det er ikke brettspill som gir idyll og harmoni hos oss. Heller ikke gigantiske puslespill jeg ser mange sitter som fengslet over, har slått an.
Det er tv-en som er vårt leirbål.
Maskefest
Da en gullbelagt elg tok sine første dansetrinn på skjermen i høst, tenkte vi voksne riktignok at det fikk vaere måte på tant og fjas. Men før fugleskremselet hadde fullført sin første strofe, var ungene bergtatt. Maskorama ble høstens favoritt.
Og siden pomp og prakt var akkurat det vi voksne trengte for å bøte på avlyste fester og fuktige julebord, var det bare å hengi seg til appen. Vi sendte av gårde digital applaus og slengkyss. Vi diskuterte og gjettet kjendiser hele uka.
En lørdagskveld, da stemningen var på sitt mest elektriske, fanget jeg sofaøyeblikket på en snap. I retur fikk jeg tvhygge fra flere hold. Vi var visst mange som samlet oss foran skjermen i mangel på egne maskerader.
Nytt år, nye programmer
Vi trodde det koronakjipe utenfor dørene skulle gå mot slutten da det hersens 2020 ble til 2021, men dessverre ble elendigheten toppet med glattå, kulde, forurenset luft og uvaeret Frank.
Da er Mesternes mester akkurat det vi trenger.
For når vi stiller oss opp langs stueveggen i nittigrader’n mens vi heier på de imponerende lårene til Johann Olav
Koss, glemmer vi et øyeblikk at det er rødt nivå på SFO, at svømmehallen er stengt og at smitten øker.
Så når tårene noen minutter senere triller, er det ikke fordi Vinmonopolet kan bli stengt og reiseforbudet forlenget. Det er fordi Genette Våge ramler av sykkelen og brekker håndleddet, og fordi Koss tar verdensrekord i OL på hjemmebane – med mormor på tribunen.
– Hvorfor griner du mamma, han vant jo?
Jammen avstedkommer det mye god samtale, refleksjon, engasjement og spenning av familiens favorittaktivitet.
Og det er ikke bare underholdning av det lette slaget som gjør at vi får pandemiens bekymringer litt på avstand. Også tv-bilder preget av alvor setter stadig våre koronautfordringer i perspektiv og gjør at vi reflekterer.
Da de rystende bildene fra kvikkleireskredet i Gjerdrum rullet over skjermen på fjorårets siste dag, ble vår avlyste nyttårsfest for en bagatell å regne.
Da illsinte demonstranter stormet Kongressen i Washington D.C, var to dager i karantene på grunn av koronatest plutselig en ubetydelighet.
Og da det var klart for innsettelsesseremonien til Joe Biden torsdag i forrige uke, tok vi fram pizzarestene fra fryseboksen. Som sagt, det gjelder å jazze opp hverdagslivet.
Vi skal tåle snue, karantene, dårlig vaer og nedstengte fritidsaktiviteter en stund ennå. Frysen får stadig påfyll av rester, og pizza er vi ennå ikke blitt lei av. Leirbålet vårt er en stabil kilde til underholdning og undring – og snart er det Grand Prix-finale.
Hold ut, folkens!
Også tv-bilder preget av alvor setter stadig våre koronautfordringer i perspektiv og gjør at vi reflekterer.