Blodig serie om erobringen av Mexico
TV: Det ligger en blodig og voldelig historie bak det som er ble til dagens Mexico. Serien «Hernán» går tilbake til de utløsende hendelsene, fortalt fra seierherrenes ståsted.
Hernán
Dramaserie i 8 deler. Aldersgrense: 16 år. Slippes på NRK TV 28. januar.
Spansk-meksikanske «Hernán» kan selvsagt innby til nye diskusjoner om korrekt formidling av historiske hendelser i dramaserier. Den øvelsen blir ikke enklere når vi rykker flere hundre år tilbake i tid, og noen ganger må man bare godta premisset om at handlingen er basert på virkelige hendelser, og ikke nødvendigvis en hundre prosent historisk korrekt gjengivelse.
«Hernán» handler om de spanske conquistadorene som tok makten i Mexico på 1500-tallet, noe som blant annet markerte undergangen for aztekerriket og etableringen av nåtidens hovedstad.
Det er en spennende og voldsom historie om en liten gruppe spanjoler som gjennom ulike taktikker og allianser med ulike grupperinger i urbefolkningen klarte å erobre makten i det vakre og ressursrike landet. Hver episode fortelles fra perspektive til ulike personer som var tett på spanjolenes leder Hernán Cortés. Det legges ikke skjul på at inntrengernes framferd ofte var brutal, og at det var flere personer i Cortés’ innerste krets som gikk langt over streken i sin behandling av urbefolkningen i landet.
Men det er ikke til å komme bort fra at man etter hvert får følelsen av å se en serie hvor vi heier på kolonistene. Cortés skildres som en rolig og klok mann, som viser respekt for menneskene han møter, i hvert fall fram til de ikke viser seg respekten verdig. De innfødte kommer på sin side ofte ganske dårlig utav det. Det er for så vidt greit at man ikke driver med noen romantisering av dem heller, og viser at brutaliteten gikk begge veier, men igjen: Historien ser nok litt annerledes ut sett fra den andre siden.
Det andre ankepunktet er at serien har en slags kunstnerisk vri med å hoppe hyppig fram og tilbake i tid. Dette og det endrede perspektivet fra episode til episode gir den et visst saerpreg, men det betyr ikke at det alltid er en god ting. Ofte kan det tvert imot framstå som litt forvirrende.
Men man kan vanskelig komme forbi at det er en spennende historie som fortelles, i all sin gru. Den er velspilt og tankevekkende, og ganske sikkert laererik for mange av oss. Så får heller historikerne bli enige om hvorvidt den forteller sannheten eller bare deler av den.