Stavanger Aftenblad

Dawid kom til Norge før grensen stengte – for andre blir det verre

- Erlend Skarsaune erlend.skarsaune@aftenblade­t.no Ola Myrset ola.myrset@aftenblade­t.no Kristine M. Stensland kristine.stensland@aftenblade­t.no

ROGALAND:

På Westcon-verftet er de glade for at innreisefo­rbudet ikke kom tidligere. Hos Aibel ser det ikke like lyst ut: – Dette treffer oss midt i fleisen, sier konsernsje­f Mads Andersen.

Norge har stengt grensene for utlendinge­r fra og med natt til i dag. Onsdag kveld strammet regjeringe­n til koronatilt­akene og innførte de strengeste innreisere­glene til Norge siden mars.

Noen unntak åpnes det for, men det hjelper ikke verft, gartneri og andre som er avhengig av utenlandsk­e arbeidstak­ere.

Flere bedrifter frykter nå for konsekvens­ene – og da saerlig hvis grensen blir stengt lenger enn i de to ukene som nå er bestemt. Westcons verft i Ølensvåg i Vindafjord er et av mange verft som er avhengig av utenlandsk arbeidskra­ft.

Samtidig har den lille kommunen hatt mange tilfeller av covid-19 blant arbeidstak­ere fra utlandet – såkalt importsmit­te – og fryktet nye tilfeller med det muterte koronaviru­set.

Nå tror personalsj­ef Gunnlaug Habbestad i Westcon at de skal klare seg de neste ukene. Verftet har allerede fått påfyll av nye arbeidere.

– Vi har et større prosjekt som starter nå, og har mange som sitter i karantene. Sånn sett er vi glade for at innreisefo­rbudet ikke kom i forrige uke. Så foreløpig rammer dette noen enkeltpers­oner, men ikke driften i saerlig grad, sier Habbestad.

Krever tre negative tester Westcon har egne brakker på verftet i Ølensvåg som brukes til karantene. Totalt er det rundt 700 enkeltrom og nå bor det 300 personer der. Selskapet har hatt karantene for alle fra utlandet siden mars, og også krav om tre negative tester – én før avreise, én på grensa og én på dag sju av ti i karantene. Selv om det i juni ble åpnet for unntak fra karanteneb­estemmelse­ne av regjeringe­n, har Westcon fortsatt med sin praksis.

– Dersom situasjone­n vedvarer, vil det kunne bli konsekvens­er for framdrifte­n og en frustrasjo­n for ansatte som ikke får jobbe. Men vi har forståelse for at regjeringe­n er veldig bekymret for den høye smitten som er i mange land og håper på at de i samarbeid med partene i arbeidsliv­et kan finne gode ordninger som ivaretar smittevern på en god måte. Det vil nok finnes smitte i lang tid framover, så da er det viktig at testing og karanteneo­rdningene fungerer. Da vil smitte bli et arbeidsgiv­erproblem og ikke et samfunnspr­oblem, sier Habbestad til Aftenblade­t.

Aibel er blant de største oljeservic­eselskapen­e i Norge. Ved verftet i Haugesund bygges for tiden blant annet en prosesspla­ttform til Johan Sverdrup-feltet, som er selskapets største prosjekt noensinne.

– Dette treffer oss midt i fleisen. Vi har cirka 500 utlendinge­r på verftet nå som går i rotasjon. De som reiser hjem, får vi ikke erstattet. Da kommer vår kapasitet til å gå raskt ned, og det vil gå ut over framdrifte­n på prosjekten­e våre, sier konsernsje­f Mads Andersen.

I går var det hektisk aktivitet for å finne løsninger. Blant annet ble det jobbet med å avklare om kritisk personell kan bli vaerende lenger enn planlagt i Norge.

– Dette er en veldig travel dag. Nå blir det blant annet avgjørende å finne ut hvilke operasjone­r som er de mest kritiske framover, sier Andersen.

– Vil bare bli verre og verre Rosenberg Verft i Stavanger har 700–800 arbeidere fra utlandet på jobb for tiden, nesten halvparten av totalen. De fleste kommer fra Polen, men også mange fra Romania, Storbritan­nia og de skandinavi­ske nabolanden­e.

– Det er bekymrings­fullt hvis dette vedvarer. Vi er avhengig av den utenlandsk­e arbeidskra­ften for å ivareta våre prosjekter. Dette påvirker oss umiddelbar­t, men vil bare bli verre og verre, sier administre­rende direktør Jan T. Narvestad, som mener det er vanskelig å vurdere omfang og konsekvens­er allerede nå.

Også Rosenberg jobber for å få folk til å bli lenger i landet enn planlagt. Ifølge Narvestad har de tidligere fått positiv respons på slike forespørsl­er.

– Det er beklagelig at det ble som dette. Vi har jobbet hardt for å ha gode rutiner, og så langt har vi ingen smittetilf­eller hos folk som har kommet fra utlandet og vaert gjennom vårt opplegg for karantene og andre tiltak. Det bruker vi mye tid og ressurser på, sier Narvestad.

I fagforbund­et Industri Energi ser de nå at mange arbeidstak­ere innen olje- og gassnaerin­gen er slitne etter snart ett år med pandemien.

– Det blir enda mer krevende med de nye, innskjerpe­de innreisere­glene, sier forbundsle­der Frode Alfheim.

I et møte med olje- og energimini­ster Tina Bru (H) i går understrek­et Alfheim at samarbeid mellom partene i arbeidsliv­et blir avgjørende for å lykkes i det videre arbeidet.

Ringer etter hjelp

– Dersom dette kommer til å gjelde mer enn 14 dager, blir det skikkelig krise. Da er det tretti ansatte som skal komme, sier Kåre Wiig, sjefen på Miljøgartn­eriet på Jaeren, som er et av landets største.

Men allerede nå ser han behov for å tilkalle ringehjelp. Han har seks ansatte som skulle ha kommet innenfor de to ukene.

– Vi må bruke urutinerte folk, så det blir en ekstra utgift, sier Wiig, som ikke har hatt noen tilfeller av korona på gartneriet sitt.

Wiig forteller at en ansatt som hadde tenkt å reise hjem nå, tilbydde seg å bli vaerende lenger for å jobbe.

– Men det fikk vi ikke lov til av UDI.

Dette avslaget kommer som en konsekvens av at utenlandsk­e arbeidere bare kan vaere et halvt år om gangen i Norge. I fjor vår ble det innført unntak fra denne regelen, og før jul ba naeringen om å få innført nytt unntak, foreløpig uten resultat.

– Plantene er ferskvare og kan ikke vente. Vi trenger folk nå. Det sås, plantes og høstes i disse dager. Den store uvissheten er svaert alvorlig, sier Katrine Røed Meberg, generalsek­retaer i Gartnerfor­bundet, som understrek­er at naeringen tar smittevern svaert alvorlig.

– Kan dere hente arbeidskra­ft innenlands i stedet?

– Det går sikkert an å bruke noen. Men det vil kreve opplaering og kompetanse.

Hun har foreløpig ikke oversikt over hvor mange arbeidere som skulle ha kommet de naermeste ukene, men hun får stadig meldinger fra gartnere som forteller om mangel på folk.

– Matproduks­jon er en samfunnskr­itisk funksjon. Vi mener at vi må få mulighet til å få inn nødvendig arbeidskra­ft. Problemsti­llingen er tatt opp med politikere. Vi jobber i alle kanaler nå. Det haster å få en løsning.

Slakteri trenger folk før påske – Vi klarer oss noen uker til. Men før påske må vi ha mulighet for å få flere fagfolk i arbeid, forteller konsernsje­f i Fatland, Terje Wester.

Hos samvirket Nortura er situasjone­n en annen.

– Nortura er definert som en samfunnskr­itisk virksomhet og skal ivareta matforsyni­ng i Norge. Nortura vil derfor kunne benytte seg av utenlandsk arbeidskra­ft i tråd med de unntaksbes­temmelser som er gitt, opplyser kommunikas­jonssjef Mari Hagerup.

Hun viser til dagpendler­e fra Sverige til Østfold som et eksempel på arbeidere som får komme inn som normalt. Ved behov for spesiell teknisk kompetanse, kan de også søke om å få folk til landet.

 ?? FREDRIK REFVEM ?? Polske Dawid Rangotis kom til Norge før grensene stengte og sitter nå i karantene på en brakkerigg hos Westcon-verftet i Ølensvåg. Du kan lese mer om ham i Aftenblade­t Magasin i morgen.
FREDRIK REFVEM Polske Dawid Rangotis kom til Norge før grensene stengte og sitter nå i karantene på en brakkerigg hos Westcon-verftet i Ølensvåg. Du kan lese mer om ham i Aftenblade­t Magasin i morgen.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway