Kan Riksadvokaten leve med dette?
KRONIKK: Den overordnede, nasjonale forklaringen på vindkraftskandalen er åpenbar: Lovbrudd i forvaltningen. som har feilinformert samfunnet om sakens rettslige grunnlag.
Tina Bru har heller ingen selvstendig vurdering av om tiltaket er ulovlig igangsatt – selv ikke etter granskningsanmodning fra Stortinget.
Skjønnsretten som OED viser til, jobber i dette tilfelle utenfor sitt myndighetsområde fordi retten ikke har kompetanse til å tolke en utskiftingsprotokoll. Departementet bruker deretter domsavgjørelsen til å grunngi sitt syn, uten å besvare eller berøre spørsmålet om domstolens kompetanse.
Ingen erkjennelse
Dette sier først og fremst at OED ikke ønsker å ivareta vår rettssikkerhet og er villig til å satse på at Stortinget heller ikke vil gjøre det. Tina Brus friskmelding av vindkraft i Stortinget er en hån mot de mange som er blitt rammet.
Statsforvalteren i Agder har i denne saken verken utøvd sin plikt etter loven eller svart på vårt brev av 9. september 2020. Ulovligheten har derfor pågått siden 31. mars 2020, på tross av vår påvisning av at det ikke er hjemmel for å la energiloven trumfe plan- og bygningsloven eller å la NVE/OED trumfe kommunestyret.
NVE og OED har i 10 år forfektet det motsatte, før forholdet nå avdekkes. Dette er et overgrep som langt overgår den såkalte Nav-skandalen, og det er en skandale som vår forvaltning så langt har nektet å erkjenne.
Vindkraftskandalen er blitt skandalen alle nå løper fra, og «friskmeldingen» av de gitte konsesjoner gjøres av de samme personer som i sin tid delte dem ut, slik som i ODS godkjenning av Buheii vindpark 21. desember 2020.
Regjeringen er kommet i en håpløs situasjon, hvor redselen for store erstatningskrav fra finansielt sterke utenlandske konsesjonseiere, – åpenbart er langt større enn respekten for lov og rett.
Visste de ikke, eller vil de ikke?
Regjeringspartienes tilslutning til Stortingets innstramming av vindkraftpolitikken 19. juni 2020 ble gjort for å avgrense granskningen til energi- og forvaltningsloven. Hensikten var åpenbart å hindre tilbakekalling av vindkraftkonsesjoner. Dette er svaert alvorlig, da rettssikkerhetsbruddene og konsekvensene er så dramatiske ved at store deler av befolkningen over det ganske land er blitt rammet og fratatt sine grunnleggende rettigheter.
Vi vil derfor spørre våre representanter på Stortinget om de ikke var klar over denne sammenhengen?
Eller om de stilltiende håpet på at innstrammingen skulle vaere nok til å roe ned folkets raseri over de alvorlige overgrep som våre energimyndigheter har påført store deler av befolkningen.
Er blitt advart
Det har heller ikke manglet advarsler om energimyndighetenes saksbehandling, både fra private, foreninger og offentlige aktører, men det har tragisk nok ikke vaert mulig å nå frem for noen. For eksempel har Riksrevisjonen påpekt behov for å gjøre de overordnede styringssignalene tydeligere og å forbedre styringsverktøyene, at rutiner for tidlig avslag av saker kan utnyttes bedre, økning i saker som venter, manglende avklaring av utredningskrav med mer.
Energiforvaltningen har i sin iver etter å dele ut flest mulig konsesjoner brutt Stortingets tillit, og en rekke ministre har ikke tatt de mange advarsler alvorlig nok. En uavhengig granskning av NVE/OEDs saksbehandling av vindkraftkonsesjoner er følgelig tvingende nødvendig, dersom energiforvaltningen skal ha håp om å kunne gjenvinne befolkningens tillit.
Vi har derfor bedt om at påtalemakten vurderer sakens fakta, i håp om at en potensiell tiltale vil få energimyndighetens holdning til denne saken inn på et mer konstruktivt spor fordi en rekke av de vindkraftkonsesjoner er lovstridige og må oppheves.
Det har ikke manglet advarsler om energimyndighetenes saksbehandling, både fra private, foreninger og offentlige aktører.