Smitteverntiltakene har tatt knekken på spansken
KORONA: Pandemien angriper ikke bare helsa vår, den går også til angrep på språket vårt. Jeg tenker da spesielt på fremmedspråk i ungdomsskolen.
Kohort, karantene og korona, «nyordene» fra 2020 som vi alle har blitt godt kjent med, er alle ord som stammer fra andre språk. Hvis det er noe denne pandemien har laert oss, bortsett fra noen nye ord, er det at samhandling med andre land er essensielt for å begrense skadeomfanget av dette viruset.
Vi må rett og slett samarbeide om ikke å vaere sammen. Grunnlaget for samhandling med andre land og andre mennesker er god kommunikasjon og plattformen til god kommunikasjon, er bygget på språk. Paradokset er da at resultatet av disse «nyordene», og da spesielt «nyordet» kohort, er med på å smuldre opp denne kommunikasjonsplattformen, språket.
Digital språkundervisning
Elever på ungdomsskolen i Norge skal velge seg et fremmedspråk når de starter. Her kan de på de fleste skoler velge mellom tysk, fransk og spansk. Elevene har undervisning i dette fremmedspråket på tvers av trinnet, altså sammen med elever fra de andre klassene på trinnet som også har valgt dette språket. Så kom koronaen og hjemmeskolen, alle kan den historien, den trenger ikke gjentas her. Når elevene så skulle tilbake på skolen lyste trafikklyset gult, da skulle all undervisning foregå i kohorten.
Fremmedspråk fortsatte derfor i classroom, altså som digital undervisning, men i det fysiske klasserommet sammen med de du har alle de andre fagene med. Nytt skoleår etter sommerferien kom med ny optimisme og grønt på trafikklyset. Fremmedspråkundervisningen kunne foregå på tvers av kohortene, altså som vanlig.
Det varte ikke mange ukene, i november var vi igjen tilbake på gult nivå og fremmedspråkundervisning var tilbake i digitale classroom. I skrivende stund er vi i slutten av januar og situasjonen er den samme. Om cirka sek uker er det ett år siden lockdown og den digitale undervisningsverden ble normalen. På sluttstreken ser regnestykket dystert ut for fremmedspråket i ungdomsskolen.
Dreper motivasjonen
Min pode på 10. trinn har det sist året hatt rundt to måneder fremmedspråkundervisning som ikke har vaert klasseromsundervisning med laerer i dette faget til stede. Resten av året har spansken vaert digital, enten hjemme hos mor og far med svaert begrenset spanskkunnskap, eller i klasserommet sammen med en laerer for et annet språk. Nesten et helt år med fremmedspråk har gått via en pc enten uten faglaerer, eller med faglaerer til stede på chat.
Jeg har barn på 10. trinn som jo tross alt har laert litt spansk i løpet av ungdomsskoletiden, selv om mantra hjemme hos oss om dagen er: «jeg har gitt opp spansk». Hva med dem som startet i høst på 8. trinn? Eller de som går i 9. trinn? Hvordan går det med dem? Det tragikomiske i det hele er at når skoleklokken ringer etter endt skoledag, kan disse samme elevene henge sammen på fritiden på tvers av kohortene. Det vaere seg på fotballtrening eller andre fritidssysler, men fremmedspråk, det må de altså ikke ha sammen.
Nådestøtet for fremmedspråk
Jeg forstår at skolen følger nasjonale regler som er satt, men jeg har lyst til å rope et varsku likevel. Kanskje når det frem til de høyere makter som Guri Melby. Tror vi at samhandling på tvers av landegrenser blir mindre viktig i fremtiden? Tenker vi at verden kommer til å bli mindre globalisert og at behovet for å ha god kommunikasjon med fremmede kulturer ikke blir like viktig? Blir korona den siste pandemien?
Jeg tror vi alle vet svaret på dette. Undersøkelser viser at fremmedspråk har hatt dårlige kår her til lands i mange år og flere forskere har prøvd å peke på dette. Er det nådestøtet for fremmedspråk i norsk skole som kommer her? For ikke å snakke om det kunnskapshullet som bør tettes før disse elevene skal på videregående. Vil elevene som har gått på ungdomsskolen under koronaen velge bort videre språkutdanning?
Livsmestring har kommet inn som et fag i den norske skolen. Selv vil jeg si at jeg opplever livsmestring ved å kunne kommunisere med mennesker fra andre land på deres språk, som kanskje er et fremmedspråk, men ikke et fremmed språk.