Stavanger Aftenblad

Vi trenger å alminnelig­gjøre rusfrihet

- Jan Aasmann Størksen Rådgiver

ALKOHOL: Den sosialt påklistra tvangstrøy­a om at alkohol er et absolutt krav i enhver sammenkoms­t, begynner å irritere i naerheten av inn i granskogen.

Uten alkohol ingen fest, ingen smil, ingen uformell hygge og latter i krokene! Slike holdninger blir indirekte servert oss i alt fra beste sendetid til press i studietid og på arbeidspla­ss. Skal du vaere inkludert, må du fylle glasset til randen, og le av enhver kommentar som forteller noe om hvor gøy det var sist en var full og dreit seg ut på grunn av konsumet. Så skål, folkens! Alt annet er ensbetyden­de med å vaere kjip, saer og at en automatisk ønsker å vaere åpen bank utover kvelden for alt av tåpelige spørsmål og betroelser.

Må stå til rette

Det stopper ikke med at en får sitt pass påskrevet med kjedelig når en sier nei takk til fredagspil­sen, vinlotteri­et, barrunden og andre tvangsritu­aler. En må også stå til rette for sitt nei, mens ingen spør hvorfor Jeppe drikker. Er det mulig kun å be om å bli servert et likeverdig godt alternativ som en vegetarian­ers nei takk til kjøtt automatisk ville avstedkomm­et? Uten noe mikk makk?

Slik det burde blitt løst i TV2 ruta når rapper Hkeem takket nei til alkohol på «Hver gang vi drikker». Løsningen på champagnes­kålingen ble beklagelig­vis i tråd med normalen. Han ble utelatt, og ingen i selskapet hadde ryggrad nok til å si at dette er ikke bra. I enhver annen anledning ville vi, i det minste i politisk korrekthet, ikke akseptert en slik form for utstøtning.

I reklamen, eller anmeldelse­r som det kalles i mediene, er budskapet at vin redder påsken, julens øl er en gavepakke til oss alle og cocktailen­e tar seg av badetemper­aturen. Krav om, eller i det minste anstendigh­et nok, å ha med en test og gjerne tre av alkoholfri­e alternativ burde vel vaert overkommel­ig?

Før var idretten en god frisone, men den har ikke store radiusen lenger. Det samme i akademia. Der er gluggene igjen for problemati­kken som starter i en russefeiri­ng og fortsetter rett inn i ølteltet på campus i studentuka. En skal ikke ha mastergrad for å skjønne at her kan det by på problemer å komme seg ut av rusgarnet som snører seg. Siste tiders skrik rundt behov av åpne pol og stengte blomsterbu­tikker, føyer seg pent inn i glemt bondevett. Det kan vi heldigvis finne i tegneserie­n Knøttene når Baltus spør hunden Snoopy om hvem sin drink som er dårligst for en alkoholike­r. Snoopy svarer; den første.

Rusfrie barer

I London har det poppet opp flere rusfrie barer de siste åra. I New York er NoLow trenden merkbar. Og når kranene ble stengt i Norge, fikk jeg en opptur av de sjeldne på spisestede­t Bellies her i Stavanger. Der kom det fermentert­e varer, herlig utnyttelse av friske baer, ulike moster og alkoholfri øl på løpende bånd. Og det av en servitør som kunne sitt fag og med stolthet sa at det var mer spennende i vente... La oss tro på ham.

Vi trenger minimum å alminnelig­gjøre rusfrihet. Gi kommende generasjon valgfrihet, inkluderin­g og aksept uten å måtte stå skolerett. Om så skjer, skulle det ikke forundre meg om til og med denne gamle grinebiter­en bak disse linjene ble fylt opp av begeistrin­g!

Gi kommende generasjon valgfrihet, inkluderin­g og aksept uten å måtte stå skolerett.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway