Ambisiøst, men mangler scene
PLATE: Halvparten fungerer fint som bare lyd. Den andre halvparten blir hengende i løse luften.
Ragnar Bjerkreim:
«Himmel under hav – Songar fra Underwater Bar» (Trembling)
Det er vanskelig å få et skikkelig grep om en musikal før den har kommet seg på scenen. Dette enorme prosjektet har Ragnar Bjerkreim holdt på med i mange år. Nå er det endelig ferdig. Det vil si, musikken er her.
Resten mangler.
Mye godt kan sies om «Himmel under hav». Bjerkreim har laget et ambisiøst verk med hyperaktuell tematikk, fin variasjon og et åpenbart potensial. Utfordringen nå er at vi bare har musikken – 31 spor – å vurdere. Det føles litt som å vurdere forholdene i Kristiansand når man bare har kommet til Lyngdal, men la gå.
Mye godt, altså, men også et stort minus.
Mange av sangene fra Underwater Bar roper etter skuespillere, scenografi og drama. Rundt halvparten av materialet står utmerket på egne bein og er gitt ut som singler. Pål Rake, Tom Roger Aadland, Bjørn Eidsvåg, Helene Bøksle, Hege Bjerk og flere andre gjør fine vokaljobber.
Bartender Tom Roger Aadlands tivoli-sang «Love me så tender du kan» er en finfin låt i valsetakt der du får en slags følelse med hvilken type han er i dette universet. Den fungerer godt som en enkeltstående sang også.
Kari Bremnes gjør, ikke overraskende, en svaert god jobb på «Det vanskelige sekund», selv om det er litt snålt å høre henne synge Lofoten-nynorsk.
Bjørn Eidsvåg tar seg svaert godt av «Finaste juvel», en sang som kunne vaert hans egen.
I motsatt ende ligger sanger som «Olje flyt som blod», antakeligvis et større fellesnummer i musikalen. Den er, eller blir, kanskje effektiv og god som en del av helheten, på en scene, men den høres rar og nesten litt musikalparodisk ut i et headset.
Det går en linje fra ouverturen til finalen som gir oss en stemning av å reise i, over og under vann. Bjerkreim har lagt seg i det vi kan kalle et klassisk, moderne musikal-landskap. Han henter de fleste triksene fra popmusikken, noe fra det klassiske og litt herfra og derfra.
Tekstene henger selvfølgelig sammen i skildring av en bar under havet, folkene som møtes der, skjebner, miljø, flyktninger, død og håp.
Etter mange gjennomlyttinger er det notert like mange «ja» som «tja» bak sangene, og bak totalen står det «vent og se».
Kan dette bli en god musikal, hvis den når scenen? Ja, det tror jeg. Her er interessante tema, spor av spennende karakterer, noen veldig iørefallende sanger og.
Samtidig er det mange spor som skriker etter noe visuelt, scenografi og alt det som omgir musikken i en musikal. De er fortellende heller enn poetiske i stilen. Et godt eksempel er «Agadez», som synges av Pål Rake. En god vokal, men det er historiefortelling på en måte som trenger mer enn bare lyd.
Her ligger problemet. Musikken er ikke dårlig, langt ifra, men man blir ikke klok på den. Litt nysgjerrig, kanskje, men mange av sangene blir stående igjen som halvkvedede viser.
Som et dobbeltalbum å lytte til fungerer «Himmel under hav» bare middels godt. Å ha bookleten foran seg, der biter av historie og bakgrunn er gjort rede for, hjelper litt.
Det betyr ikke at musikalen er middels. Tvert om. Her er det godt materiale, hvis noen våger å sette det opp.
For en musikal bør oppleves med mer enn ørene. Enn så lenge blir «Himmel under hav» stående som et spørsmålstegn. Vi får håpe noen får dette verket til scenen, sånn at vi får et skikkelig svar.
Beste spor: «Love me så tender du kan», «Finaste juvel».