Innfrir ikke helt
BOK: Lovende start, men så innfrir ikke Gøhril Gabrielsen helt Aftenbladets kritikers høye forventninger.
Gøhril Gabrielsen: Mellom nord og natt. 249 sider. H. Aschehoug & Co.
Etter at hun mottok både Amalie Skram-prisen og Havmannprisen for tidligere publikasjoner, klødde det litt ekstra i fingrene etter å få komme i gang med Gøhril Gabrielsens nye roman «Mellom nord og natt». Tematikken, kampen mellom å verne sitt barn og det å gi dem vinger til å fly ut av redet som selvstendige mennesker, burde absolutt passe for en kvinne i min situasjon.
Romanen har absolutt en sterk åpning, med en prolog som suger leseren fast i historien. Og jeg tenker – endelig ... endelig sitter jeg med en ny litteraer perle i hendene. I det jeg blar om til neste side kommer den bakenforliggende historien, og en relativt overtydelig forklaring av prosjektet. Og jeg spør meg selv: Hvorfor? Først og fremst litt skuffet over at jeg ikke blir stolt på som leser til å forstå uten å få ting inn med teskje, men jeg tenker ok ...
«Mellom nord og natt» handler om det å få barn og hvordan barnet blir som en ny kroppsdel for sin mor. Vi følger en kvinnes kontinuerlige arbeid med å frigjøre seg fra datteren. Hvor livsprosjektet er å få seg selv tilbake og gjøre datteren til et selvstendig menneske.
Historien er ispedd anekdoter fra moras barndom som et tydelig bakgrunnsteppe for det som skjer. Enkle vitnesbyrd om slurv og slendrian hvor vi får innsikt i hennes utilstrekkelighet som mor. Det hele kulminerer i en grusom hendelse som setter datterens liv på hodet og leder frem til den endelige frigjørelsen. Gjennom romanen belyses disse hendelsene gjennom en parallellhistorie hvor vi møter Helena Södergran i en tilsvarende kamp for datteren Edit Södergran, og som muligens også tok med seg en mørk familiehemmelighet i graven. Konseptet blir ... Njae, ok, kanskje?
Og dette irriterer meg litt. For det er ingen tvil om at Gabrielsen kan skrive. Det er så mye bra her. Språkmessig er romanen en fryd, ideen er artig, bildene er levende og tematikken spennende. Så å måtte falle ned på en helt ok firer når potensial er så mye større, er kanskje det som irriterer meg aller mest!