Putin vant slaget mot Navalnyj, men kan han vinne krigen?
MOSKVA: Ved å sende Aleksej Navalnyj i straffekoloni har Putin kanskje skapt seg en enda mektigere fiende. Men kan Navalnyjs tilhengere holde dampen oppe?
Sånn ser Russland ut: En journalist med ordet «PRESSE» på sin gule vest står alene på en plass i Moskva, når en gruppe kampkledde politibetjenter naermer seg. Uten varsel går en av betjentene direkte mot journalisten og slår ham ned med batongen sin. Journalisten faller om og vrir seg skrikende i den skitne snøen.
Det skjedde tirsdag kveld, da byretten i Moskva hadde idømt opposisjonsleder Aleksej Navalnyj to år og åtte måneder i en straffekoloni.
Noen tusen mennesker søkte mot Den røde plass for å vise hvor rasende de var over dommen. De fikk ikke en eneste fot på bakken. Betjenter kommanderte noen av demonstrantene opp mot en mur med armene i vaeret. Deretter slo de løs på dem med batongene sine. Andre ble revet ut av taxier og mørbanket.
Aldri før har Vladimir Putins regime slått så rått og brutalt ned på sine politiske motstandere som i disse dager. Jo visst har de russiske sikkerhetsstyrkene svunget med batongene tidligere også.
Ingen kan vaere i tvil om budskapet: Putin vil knuse alle som pønsker på å frarøve ham makten. Men har han nå fått satt Aleksej Navalnyj ute av spill?
Den vaklende kursen
Med sin knusende maktdemonstrasjon har Putin rett og slett avkreftet påstanden hans om at Navalnyj bare er en vilkårlig politisk figur, et latterlig redskap for vestlige makter som ønsker et regimeskifte i Russland, men kampen mot plageånden har vaert vaklende.
Det ene øyeblikket fikk Navalnyj lov til å stille til borgermestervalg i Moskva, det neste øyeblikket slepte man ham i retten og dømte ham for oppdiktet bedrageri. Han ble satt i husarrest og sluppet ut igjen. Det virket som om strategene i Moskva var redde for at en lengre fengselsstraff ville styrke Navalnyj, pusse helteglorien hans og gjøre ham til en levende martyr, en russisk Nelson Mandela.
Til sist besluttet man å løse problemet ved å smøre en dødsfarlig nervegift i trusene til Navalnyj. Logikken virket å vaere: Heller drepe ham enn sperre ham inne.
Ikke bare overlevde Navalnyj, han vendte også – etter å ha blitt frisk i Berlin – hjem til Moskva med en avslørende video i kofferten. Videoen viste Putins grotesk luksuriøse palass, betalt med fattige russeres skattepenger. I Navalnyjs øyne er det beviset på at det ikke er en overdrivelse å kalle Putin en tyv og en svindler.
Utilfredshet med regimet
For et år siden fikk Putin omskrevet den russiske grunnloven så han reelt kan sitte som president på livstid. Han ble kvitt en besvaerlig og folkekjaer guvernør i Khabarovsk langt mot øst, og skjerpet straffene for å protestere mot regimet.
Domstolene, sikkerhetsapparatet, det politiske systemet og de statlige mediene var for lengst tilpasset så de kunne tjene det ene formålet å holde Putin ved makten. Kun Aleksej Navalnyj sto i veien for Vladimir Putins plan.
Navalnyj og antikorrupsjonskrigerne hans har varmet opp kraftig til å utfordre regjeringspartiet Forente Russland ved parlamentsvalget i september. Og med palassvideoen, som har blitt sett av langt over 100 millioner mennesker, har Navalnyj sperret opp øynene til mange russere, og satt søkelyset på hvilken president de faktisk har.
Det kan godt vaere at titusenvis av mennesker som de siste ukene har demonstrert over hele Russland ikke nødvendigvis ønsker Navalnyj som president, men de er alle lei det korrupte regimet som de innser har skylden i den utbredte fattigdommen og de lunkne framtidsutsiktene i det mektige riket.
Med sin fryktløse hjemkomst ble Navalnyj mer enn noensinne før mannen som personifiserte den voksende utilfredsheten med regimet. Han fikk noe av apatien blant den russiske befolkningen til å fordampe.
Og derfor ga han ikke Putin noe valg: Han var nødt til å få sin onde ånd sperret inne. De tørket støvet av den oppdiktede bedragerisaken til formålet. Utenlandske journalister og diplomater fikk tilgang til rettssalen. Og Navalnyj fikk lov til å stå i et glassbur og erklaere Putin for sinnssyk. Det minnet om en ekte rettssak.
Men dommen var felt på forhånd.
Umiddelbart ligner det en seier for Putin, at hans viktigste kritiker nå fraktes til en straffekoloni i en fjern avkrok av Russland. Men det kan også godt vaere at han bare har gjort sin verste fiende enda mektigere.