Mister lønn når krisen rammer
KRONIKK: Frivillig innsats er helt avgjørende når store kriser og katastrofer skjer i Norge. Og vi bidrar gjerne.
Men ingen lever av applaus alene. En statlig kompensasjonsordning for tapt arbeidsinntekt er langt på overtid. har vaert lagt ned under og etter raset i Gjerdrum imponerende. Hele lokalsamfunnet har mobilisert, og det har vaert en enorm innsats fra mange lag og foreninger. Norsk folkehjelp, Norske Kvinners Sanitetsforening, Norske Redningshunder og sambandstjenesten i NRRL (Norsk Radio Relae Liga) er blant dem som i tillegg til Røde Kors rykket ut for å hjelpe mennesker som sto midt oppi en ubegripelig tragedie.
Mister lønna når de hjelper
«Uten frivilligheten stopper Norge», har statsminister Erna Solberg uttrykt, og det er godt sagt. Men frivillige mennesker er ikke superhelter som flyr inn fra en annen planet for å hjelpe andre. Nei, de er langt mer imponerende enn som så. De er mennesker med helt vanlige liv og helt vanlige utfordringer. I sine lokalsamfunn lever de liv som likner helt på de livene naboene deres lever. Det betyr også at de fleste har jobb ved siden av sine frivillige verv.
Og her kommer hjertesukket: I dag er det bare offentlig ansatte som ikke mister sin lønn når de må ta fri fra jobb for å utføre frivillig beredskapsarbeid. Det betyr at mange ikke har råd til å delta på redningsaksjoner, i hvert fall ikke over lengre tid.
I en undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning svarer hele 41 prosent av de spurte at det å få fri med lønn fra arbeidsgiver vil vaere viktig for deres deltakelse som frivillige i søk og redning.
Røde dager i jula
I akuttfasen krevde katastrofen i Gjerdrum mannskapenes innsats døgnet rundt. Våre frivillige er trent og motivert for å bistå i kriser og katastrofer av ulike størrelser. Men det er liten tvil om at Gjerdrum vil bli stående som en svaert stor aksjon. Fordi det var juleferie, var det nok flere enn normalt som hadde anledning til å bidra flere dager i strekk uten at det kom i konflikt med arbeidsgivere.
Men også i ukene og månedene framover er våre frivillige forberedt på å bistå der det måtte trenges i lang tid, om det er med psykososial støtte, omsorg for eldre eller aktivitetstilbud til barn. Vi skal ikke late som at detter ikke har noen kostnader.
Små bedrifter rammes
Det gis viktig offentlig støtte til beredskapsorganisasjonene, og de frivillige mannskapene får dekket reisekostnader. Men det er langt fra tilstrekkelig. I Norge har det vaert lang tradisjon for at både private og offentlige virksomheter gir sine ansatte fri når de kalles ut på oppdrag, så lenge oppdraget pågår.
For en del år tilbake var det ganske vanlig at også de som jobbet i privat sektor fikk sin ordinaere lønn når de var ute på oppdrag. Det er ikke like vanlig i dag. Og mange små bedrifter i distriktene kan rammes uforholdsmessig hardt.
Ferie eller ulønnet permisjon
Røde Kors har i mange år bedt om at det opprettes en statlig kompensasjonsordning for tapt arbeidsinntekt til alle som deltar frivillig på lete- og redningsaksjoner på oppdrag fra redningssentralene. Så langt har vi ikke nådd fram. Da lyder all rosen den frivillige beredskapen får, litt hul.
Røde Kors har beredskapsavtaler med over 250 kommuner, og vi bidrar der det er behov. I koronapandemien har for eksempel frivillige bidratt med mange tusen timers innsats, i tillegg kom det en markant økning i antall redningsoppdrag til sjøs, på fjellet og i byen i 2020. Beredskap i Norge er helt avhengig av at frivillige mennesker gir av sin egen tid og kunnskap.
Ingen lever av applaus alene, heller ikke frivillige. Skal de klare å gjøre den innsatsen vi alle synes er viktig når krisen skjer, så må de ha en lønn å leve av. Det er ikke rimelig å kreve at frivillige skal bruke av egne feriedager eller ta permisjon uten lønn for å gjøre en innsats for samfunnet.
Det er ikke rimelig å kreve at frivillige skal bruke av egne feriedager eller ta permisjon uten lønn for å gjøre en innsats for samfunnet.