Disputas om organisering av kommunereformen
DOKTORGRAD: Sammenslåingen av norske kommuner har vaert et omstridt tema. Stine Ravndal Nygård har i sitt doktorgradsarbeid forsket på hvordan kommunerefomen ble organisert og hvilken betydning organiseringen hadde for lokale utfall.
Kommunereformen i Norge førte til at 428 kommuner ble redusert til 356. Det innebar at 119 kommuner ble slått sammen til 47 nye kommuner. Målet med reformen var større og sterkere kommuner som skulle gi bedre velferdstjenester, en mer baerekraftig samfunnsutvikling og et sterkere lokalt selvstyre. Reformarbeidet startet i 2014 og ble avsluttet 1. januar 2020.
Nygård forsvarte sin avhandling «Man fikk en del pussige konstellasjoner» Organiseringen av kommunereformens gjennomføring og dens betydning for lokale utfall, da hun disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Stavanger 21. januar 2021.
Formålet med doktorgradsavhandlingen er å bidra med kunnskap om sammenhengen mellom reformdesign og reformers utfall. Mer presist svarer Nygård på spørsmålet om hvordan vi kan forstå lokale variasjoner i utfall av en statlig reform organisert ut fra et bestemt reformdesign.
Begrepet reformdesign viser i denne avhandlingen til hvordan politisk og administrativ ledelse initierer, beslutter og organiserer gjennomføriny Stine Ravndal Nygård (32) bor på Ålgård. Hun har en bachelor i samfunnsfag med personalledelse, master i endringsledelse og doktorgrad i ledelse fra UiS. Hun er konsulent hos Bjørnson organisasjonspsykologene.
gen av en reform. Hensikten med reformdesignet er å transformere beslutningen om en reform til praktisk politikk og resultater i tråd med reformens intensjon.
Forskningen viser at kommunereformen ble utspilt i skjaeringsflaten mellom sentrale initiativ og lokal autonomi, oppsummert i det noe paradoksale begrepet «sentralstyrt autonomi».
Nygårds forskning viser også hvordan reformgrepet naboprat fikk konsekvenser for den lokale gjennomføringen av reformen.
Naboprat var en pålagt og forventet aktivitet som kommunene skulle gjennomføre, der formålet var å utforske og vurdere mulighetene for kommunesammenslåing. Forskningen viser at naboprat aktualiserte lokal identifikasjon i kommunene og eksisterende relasjoner dem imellom.