IVAR fekk 50 millionar kroner i støtte. Slit med å oppfylla krava
HÅ: Biogassanlegget skulle produsera 57 gigawattimar og bli drive med fornybar energi. Tre år etter opninga er IVAR langt unna måla.
I 2011 fekk IVAR IKS innvilga 50,8 millionar kroner i støtte av statlege Enova då dei skulle bygga biogassanlegg på Grødaland i Hå.
Anlegget hadde offisiell opning i 2017 og produserer i dag biogass av matavfall og slam frå reinseanlegg.
For at IVAR skulle få pengane, stilte Enova følgjande krav: y Anlegget skulle gje 57,8 gigawattimar med fornybar energi innan 2022. No ligg produksjonen på 18–20 gigawattimar per år, og målet er vesentleg nedjustert. y Anlegget skulle bli drive med fornybar energi innan 2022. Ei løysing for dette er framleis ikkje valt.
For lite råstoff
Ingrid Nordbø, administrerande direktør i IVAR, forklarer at mangel på råstoff er årsaka til at dei ligg så langt unna målet om 57,8 gigawattimar. I ein sluttrapport frå 2018 sette dei seg eit revidert mål om å nå dette nivået innan 2035. Innan 2022 skulle dei då klara 36,7 gigawattimar, eit delmål dei ikkje ser ut til å nå.
– Me jobbar med det, og me er i ein konstruktiv dialog med Enova, seier Nordbø.
Då anlegget blei bygd, var planen at det også skulle kunna ta imot husdyrgjødsel. Dette er det foreløpig ikkje blitt noko av, men IVAR håper å kunna ta imot dei fyrste lassa i løpet av 2021.
IVAR trur at dei kan venta seg ein produksjon på 40–50 gigawattimar dersom dei begynner å ta imot husdyrgjødsel og også får inn meir av andre råstoff.
Brennande flis på is
IVAR planla eit forbrenningsanlegg på to megawatt for å oppfylla kravet om å driva biogassanlegget med fornybar energi.
Men planane la på seg. I sakspapira til eit styremøte i 2018 kan ein lesa at IVAR jobbar med eit forbrenningsanlegg på ti megawatt. Dette skulle kunna forsyna biogassanlegget med damp og Kviamarka industriområde med fjernvarme. Råstoffet skulle vera returtreflis.
Skulle dei realisera dette, ville det bli behov for eit nytt bygg. I økonomiplanen var det sett av 100 millionar kroner.
No fortel Nordbø at forbrenningsprosjektet på ti megawatt er lagt på is.
– Betalingsviljen for grøn energi i området er ikkje høg nok til at dette går opp.
I tillegg bidrog ein fallande pris for å ta imot rivingstrevirke og manglande støtte frå Enova til konklusjonen. Nordbø fortel at meir trevirke no går til materialgjenvinning i staden for til brensel, ei utvikling som har gått fortare enn bransjen hadde venta.
– Dette utelukkar på ingen måte at me seinare kan ta opp igjen samarbeidet med Lyse for å laga ein større energisentral. Situasjonen kan endra seg om det for eksempel kjem ny energikrevjande aktivitet til Grødaland eller Kviamarka.
Brukte 10 millionar kroner IVAR har brukt 10,5 millionar kroner på forbrenningsanlegget som det foreløpig ikkje blir noko av.
– Kvifor begynte de å jobba med eit større anlegg enn det som låg i planen?
– Store aktørar ønsker grøn energi. IVAR mottar rivingstrevirke som kunne ha blitt brukt i anlegget. Slik kunne me ha oppnådd ein sirkulaer prosess. Enova gav i ein tidleg fase positive signal til ei slik heilskapleg løysing, seier Nordbø.
Ifølgje Nordbø er dei opphavlege planane om to megawatt framleis levande.
– Me undersøker fleire alternativ til fossilfri energi. Fristen var opphavleg i 2022, men då var føresetnaden at biogassanlegget skulle vera ferdig i 2014.
IVAR er i dialog med Enova om kva år den fornybare energikjelda må vera på plass.
– Hadde det gått raskare om de hadde halde dykk til planen på to megawatt?
– Ja, generelt er det jo slik at om ein finn den beste løysinga med ein gong, går ting fortare. Men her såg ein ei moglegheit for at ein kan løysa fleire behov for miljøvenlege energi i området.
Enova: – Ingen kommentar
– Vil det få noko å seia for den utbetalte støtta dersom IVAR ikkje klarer å koma opp i 57 gigawattimar?
– Me kommenterer ikkje eventuelle forhandlingar me er inne i, svarer Eiliv Flakne, kommunikasjonssjef i Enova.
Han ønsker heller ikkje å svara på om det kjem til å få nokon konsekvensar dersom kravet om fornybar energi ikkje blir oppfylt innan fristen.
– Dei har jo bygd biogassanlegget dei sa dei skulle, men er forseinka i å få opp anlegg som skal tilføra fornybar varme.
– Det er ei stund sidan 2011 då støtta blei innvilga. Er det vanleg at aktørar som får støtte av dykk, tar så lang tid på å oppfylla krava?
– På reint generelt grunnlag opplever me av og til at det tar lenger tid å oppfylla krav enn fyrst venta. I dette tilfellet har me kjennskap til at det har vore jobba med fleire løysingar, svarer Flakne.