Aktiv dødshjelp – verdistrid i SV?

POLITIKK: Via avisen Vårt Land (4. februar) har jeg fått tak i følgende utsagn forfattet av Frp og SV i forbindelse med debatten om aktiv dødshjelp i fjor. Det skjedde ved behandlingen av stortingsmeldingen om lindrende behandling. Det lyder slik: At « ... debatten rundt aktiv dødshjelp i Norge i for stor grad er preget av synsing og påstander» og at alle må få «vaere sjef i eget liv, hele livet, også de aller siste dagene av livet».

Erik Faret Sakariassen er en av SVs talsmenn for dette. Mitt retoriske spørsmål blir: Er dette en kamp om verdier preget av synsing? Tja. Her kommer min «synsing»: Livet slik det er gitt oss fra unnfangelsen, er ingen «verdi». Det er selve forutsetningen for alle verdier! Uten det gitte livet, ingen verdier! Derfor er denne «synsingen» så fundamental. Livet er – og skal alltid vaere – ukrenkelig. Derfor kaller vi «synsere» livet for hellig.

Kan dette bevises? Nei. Naturvitenskapelig måte å tenke og bevise på, duger ikke her. Her handler det om det mest fundamentale vi har, om vår virkelighetsforståelse, om hva vi tror. Dette ukrenkelige livet skal vi verne om, styrke, og når lidelse og forestående død er der, da skal vi lindre og trøste. Men aldri aktivt og med forsett avslutte.

Aktiv dødshjelp hører til i en annen virkelighet enn den jeg forholder meg til. At SV vil gå sammen med Frp i denne saken, er påfallende og foruroligende. Å vaere «sjef i eget liv» (en typisk nyliberalistisk idé) er noe ingen av oss makter. Vi er – og skal vaere – en del av et fellesskap som har som oppgave å ta vare på oss og beskytte oss når det trengs.

NTB «Uklarheter knyttet til mangelfulle og feilaktige arbeidsplaner får i det videre konsekvenser for det som kommer til uttrykk på lønnsslippen til laereren», skriver Bjørn Brown og Åshild Knutzen.