Bare en liten skitur

DRØSET: Det hørtes så enkelt ut. En liten skitur.

Bare ungene, hun og gode venners lag. Bynaert. Uten stress. Bare ta med skiene og tøfle ut.

Nåja. Bare og bare. Først skulle det kokes kakao, varmes pølser, grave frem sitteunderlag, pakkes kopper, snacks og tørk. Alltid ekstra tørk. Det laerer man fort som mor.

Så viste det seg at lillesøstera ski var knøttsmå, eller rettere sagt ungen var blitt lang, og egentlig var både ski og staver for korte fra i fjor også, når hun tenkte deg om, men storebror hadde fått nye staver, så minsten skulle arve hans, men så var de like korte som hennes, og så ble det slik.

Vel fremme på Mosvatnet oppdaget de at guttungens nye skisko ikke passet på hans gamle ski, men derimot på mors 25 cm for lange ski. Så hu mor endte i baktroppen til fots, der hun plutselig innså at skiene hun skulle gått på var feilsmurt fra fjorårets -20 til stavangerske forhold.

Men hu og hei som det gikk unna, jaffal halvveis, og så ble det niste og alle tørkene forsvant på kakaotørking, og så ble batteriet brått tomt for minsten, og de fant ut at tvers over Mosvatnet egentlig ikke er så mye kortere enn helt rundt, for hvem visste vel hvor digert det vatnet egentlig er når du går på 30 cm for korte ski med 20 cm for korte staver og det er ett år siden sist du gikk på ski, og alt er mor sin feil, alt, og så var vi over Mospolen, og alt ble bra likevel med kjeks, for hu mor hadde husket kjeksen, halleluja, og så dro de hjem, der alle skulle slappe av etter strabasene bortsett fra mor som måtte vaske kakao av termoser og sekk, og så sa ungene «dette var kjekt, kan vi gjøre det i morgen også, bare med 30 cm lengre ski?» og så brukte mor resten av kvelden på Finn, og dagen etter skulle bli så mye bedre, men da ramlet minsten fem ganger på rad i bakken og da at ski skulle hun aldri røre mer, og så tenkte mor at neste gang skulle hu ha Irish coffe på termokoppen.

Og alle var enig i at vinteren er fin. Jaffal foran peisen.

Og så var vi over Mospolen.