Slik laerer barn språk – og dette skal du ikke gjøre
UTVIKLING: Sang, fortellinger, engasjerte samtaler og lek gjør at barnet laerer språk. Én ting skal både foreldre og barnehager styre helt unna, mener forfatter.
– Når en kartlegger for å finne ut hva en kan gjøre for å hjelpe barn til å laere språk bedre, baseres dette på en manglende forståelse av hvordan barn laerer språk, mener Anne Høigård, tidligere førstelektor ved barnehageutdannelsen ved UiS og forfatter av boka «Barns språkutvikling. Skriftlig og muntlig.»
Regjeringen har sendt ut på høring et lovforslag om at barnehager skal vurdere alle barns norskkunnskaper før de begynner på skolen. Administrasjonen i Stavanger kommune foreslår i sin høringsuttalelse at kommunen skal vende tommelen ned for dette.
Høigård mener en kartlegging av barns språk er helt unødvendig. Hun mener at materiell som skal hjelpe språkutviklingen ikke har noe for seg, men sier at fire forskjellige aktiviteter fremmer laering av språk: y Sang, dikt, rim og regler. Sang kan vaere en snarvei inn i norsken. For tospråklige barn kan det kjennes tryggere å bruke norsk sammen med andre barn. y Fortellinger og høytlesning. Når barn hører fortellinger som har en begynnelse, en hoveddel og en avslutning, laerer de også å fortelle selv. Hvis barnet ikke kan nok norsk til å høre fortellinger på norsk, vil også fortellinger på eget morsmål fremme laering av norsk, ifølge Høigård. y Lek. Når barn leker, jobber de selv med språket de har tilegnet seg. De prøver ut ulike begreper. Et eksempel er rollelek der barna bruker ulike dialekter. y Den engasjerte samtalen. Barn laerer språk når den voksne følger barnet og snakker om det barnet er opptatt av, setter ord på det barnet har oppmerksomheten mot. God laering skjer ikke når den voksne styrer samtalen mot bestemte temaer barnet ikke er engasjert i.
Kontrollspørsmål
Og her kommer det du ikke skal gjøre:
– Stille barnet kontrollspørsmål. Som for eksempel: «hvilken farge er det på genseren din?». Barnet skjønner at den voksne allerede vet svaret og det kjennes ubehagelig for barn å svare feil. Det er like ubehagelig for barn som for voksne. Mange voksne tenker bar barnet trenger en laerer, og på skolen stilles det kontrollspørsmål. Men små barn laerer absolutt ikke sånn, og de får bare mindre lyst til å snakke med den som spør på den måten, sier Høigård.
Videre mener hun at tospråklige barn vil laere norsk bedre ved å styrke sitt eget morsmål.
– Mange vil lage hjelpemidler sånn at barna skal få større ordforråd, men det er ikke veien å gå. Begge språkene må utvikles parallelt, og når barnet kjenner et ord eller begrep på sitt eget morsmål, vil det bli lettere å laere det på norsk, sier hun.
– Men er det ikke viktig å sørge for at barnet er rustet for å begynne på skolen?
– Jo, og derfor er det så viktig å gjøre de tingene jeg har sagt. Språkutviklingen går i ulik takt både for enspråklige og tospråklige. Vi kan ikke forvente at alle barn med andre morsmål skal vaere klar for opplaering på norsk som seksåringer, sier hun.
– Ser ingen store bekymringer Elisabeth Brekke Stangeland, førsteamanuensis ved Lesesenteret på UiS, slutter seg til Høigårds fire punkter for å laere språk. Men hun mener tvert imot at det er fornuftig å kartlegge barnehagebarns språk. Hun mener det gir viktig kunnskap barnehagen trenger for å gi barn det de har behov for.
– Jeg ser ikke noen store bekymringer ved å kartlegge språket hvis de som gjør det har god kunnskap om språk. Kartleggingsverktøyene som brukes er observasjon av lek og samspill, altså hverdagssituasjoner. Barn skal med andre ord ikke testes, sier hun.
Stangeland mener at det viktigste med en kartlegging av språk, er det som gjøres i etterkant. Altså at barn som trenger det får et tilpasset tilbud.
– Kartleggingen må generere en slags rettighet for barn som har behov for ekstra støtte i sin språklige utvikling, sier Stangeland, som har jobbet med barn med språklige utfordringer.
Kartlegger allerede Stavangerprosjektet, i regi av UiS og Stavanger kommune, var en studie som så på barns utvikling fra to til ti år. Språk er ett av flere temaer som ble undersøkt, blant annet sammenhengen mellom barns språk, lek og sosiale kompetanse. Barnehagene i Stavanger har i mange år brukt systematisk observasjon og kartleggingsverktøy.
Ps. I sitt lovforslag bruker regjeringen ordet vurdere i stedet for ordet kartlegge. Vurderingen skal gjøres gjennom observasjon av naturlig samspill. Alle barn skal først vurderes, før barn som trenger ekstra støtte skal få tilbud om videre kartlegging, heter det i lovforslaget.