Frykter at en Wistingutbygging påfører samfunnet stort tap

OLJE OG KLIMA: Equinor dro Wistingutbyggingen fram fra skuffen da regjeringen kom med oljeskattepakken i fjor sommer. Nå frykter SVs Lars Haltbrekken at flere oljeutbygginger vil gå med direkte tap for samfunnet.

– I tillegg til å vaere en klimabombe av dimensjoner langt mot nord hvor det aldri har vaert produsert olje før, kan dette bli et rent tap for velferdsstaten. Med den gunstige tiltakspakken som oljenaeringen fikk i fjor, vil nå fellesskapet ta en mye større andel av investeringskostnadene enn tidligere, sier SVs Lars Haltbrekken til Aftenbladet.

Store utbygginger som Wistingfeltet i Barentshavet og Noaka-utbyggingen i Nordsjøen er to konkrete prosjekter som oljebransjen har fått fart på etter tiltakspakken i fjor sommer.

Prosjektet tatt opp på nytt

I forrige uke kom Konkraft, en samarbeidsarena for aktører i oljebransjen, med to rapporter. Én om klimakutt og én om konkurransekraften på norsk sokkel. Her heter det blant annet:

«Innføringen av de midlertidige endringene i petroleumskatteregimet like før sommeren hadde som mål at aktiviteten skulle komme tilbake på nivået før pandemien i løpet av høsten 2020. På den måten skulle sysselsetting, verdiskaping, kompetanse og ressurser i bedriftene opprettholdes. Leverandørindustrien ser nå en økende portefølje av mindre og mellomstore prosjekter, inklusiv elektrifiseringsprosjekter, samt større prosjekter som Wisting og Noaka.»

– Når vi vet at Equinor la dette prosjektet i skuffen i fjor vinter på grunn av dårlig lønnsomhet, er det en velbegrunnet frykt. Det blir helt feil at vi skal satse på oljefelt som skal produsere en vare som verden jobber med å frigjøre seg fra, fortsetter Haltbrekken.

Equinor på sin side sier at det var helt nødvendig å ta ned kostnadene betydelig da oljeprisen stupte fra rundt 70 dollar fatet til ned på 20 dollar fatet på grunn av koronapandemien. Investeringer ble redusert med rundt 25 prosent i selskapet i 2020, men som følge av de midlertidige skatteendringene er praktisk talt hele reduksjonen i den internasjonale virksomheten.

– Ville Wisting blitt liggende i skuffen uten tiltakspakken som kom for oljenaeringen i fjor?

– De midlertidige skatteendringene i Norge innebaerer utsatte skattebetalinger. Uten disse endringene ville det blitt krevende å gå videre med Wisting nå. Tiltakene fra norske myndigheter har gjort det mulig å opprettholde aktivitet på norsk sokkel i en krevende periode, sier kommunikasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Equinor til Aftenbladet.

Han legger til at selskapet i perioden framover planlegger flere elektrifiseringsprosjekter, og det innebaerer at prosjektporteføljen i sum vil vaere karbonnøytral fra produksjonen.

I januar ble det sendt ut høringsforslag til konsekvensutredningsprogram for Wistingfeltet. Equinor vil bestemme seg i 2021 for om selskapet går videre med prosjektet. Valg av konsept vil skje i løpet av andre kvartal. Videre kan innlevering av plan for utbygging og drift leveres til Olje- og energidepartementet i 2022, mens Stortinget kan få saken til behandling i 2023.

Et foreløpig anslag fra Equinor tilsier utbyggingskostnader på mellom 55 og 75 milliarder kroner. Feltet skal kunne produsere i over 30 år.

– Kan koste staten dyrt?

Lars Haltbrekken mener det er urovekkende at staten via den nye skatteordningen nå vil dekke over 90 prosent av utbyggingskostnadene, mot vel 88 prosent tidligere. For Wisting-feltet sier han at dette betyr at staten vil betale mellom vel 50 og 70 milliarder kroner for utbyggingen.

Han viser videre til de åtte professorene som i Aftenposten i fjor gikk ut og advarte mot å endre skattereglene på sokkelen slik oljeselskapene tok til orde for. Da uttalte blant annet professor Karine Nyborg følgende:

– Med forslaget fra oljeselskapene vil prosjekter som i utgangspunktet er håpløst ulønnsomme, likevel vaere lønnsomme for selskapene. Da blir det investert for mye på sokkelen. Svake lønnsomhetsutsikter bør ikke kompenseres med stimulerende skatteregler Hvis selskapene tror at lønnsomheten blir for dårlig med dagens skattesystem, er prosjektene neppe lønnsomme sett fra samfunnets side heller.

Lars Haltbrekken frykter at det norske samfunnet vil gå på en betydelig økonomisk blemme når staten i prinsippet kan komme til å subsidiere oljeutbygginger som kan vise seg å vaere ulønnsomme for staten.

– Dette er et ansvar både oljeog energiminister Tina Bru og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn må ta. Men også andre partier sitter med et betydelig ansvar her for å ha påført det norske folk en betydelig økonomisk risiko i tillegg til den klimabomba dette feltet er. Vi mener jo at det ikke skal gis noen tillatelser til ny oljevirksomhet og er imot denne utbyggingen og kommer til å slåss for det, sier Haltbrekken.

Selv ønsker ikke klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) å vurdere i et klimaperspektiv hvordan staten kan komme til å subsidiere utbygginger av oljefelt som for fellesskapet kan bli ulønnsomme. Departementet viser videre til at spørsmål om klimapolitikk i Wisting-saken er Finansdepartementets bord. Finansdepartementet selv ønsker heller ikke å svare og viser direkte til Olje- og energidepartementet.

– Gir god avkastning

Olje- og energiminister Tina Bru er på sin side ikke bekymret og sier hun ikke kjenner seg igjen i Haltbrekkens virkelighetsframstilling. Hun viser blant annet til høy CO2-avgift og at dersom ikke Norge produserer olje og gass, vil andre gjøre det.

– Porteføljen av utbygginger det nå arbeides med, inkludert Wisting, er svaert lønnsomme. De vil gi god kapitalavkastning selv om oljeprisen halveres fra dagens nivå. Investeringene ven

Det blir helt feil at vi skal satse på oljefelt som skal produsere en vare som verden jobber med å frigjøre seg fra.

Lars Haltbrekken (SV), stortingsrepresentant

tes tilbakebetalt etter drøyt tre år. Tiltakspakken gjør at disse prosjektene gjennomføres som planlagt. Dette er viktig for å opprettholde en jevn aktivitet i leverandørindustrien. Alternativet ville vaert utsettelse og en periode med tomme ordrebøker hos norske nøkkelbedrifter. At Haltbrekken synes det er problematisk, er pussig. Det er jo det stikk motsatte: En vinn-vinn-situasjon for staten som ressurseier og norske arbeidsplasser, sier Tina Bru.

– Det er høyst merkelig at klimaog miljøministeren er taus om et så svaert utslipp av klimagasser. Brus argument er også ganske merkelig all den tid det var store skattelettelser til oljeselskapene som gjorde at Equinor tok Wisting fram fra skuffen igjen. Det som skulle til for Equinor var at fellesskapet tok en større del av regninga, understreker SVs Lars Haltbrekken.