Politimakt mot barn

både politiets lovverk, dokumentering, statistikk og kontrollsystem. Aftenbladets sak styrker vår bekymring.

Manglende kontroll av politiet

Her er et eksempel på en systemsvakhet barneombudet er bekymret for:

Hver gang ansatte på barnevernsinstitusjon utøver tvang mot et barn, må de dokumentere og rapportere om dette i detalj til tilsynsmyndigheten, altså statsforvalteren.

De samme kravene gjelder ikke når politiet utøver tvang mot de samme barna. Statsforvalteren har ingen myndighet overfor politiet.

Politiet beskriver oppdragene fortløpende. Beskrivelsen lagres internt og sendes ikke til noe eksternt tilsynsorgan. Oppdragsbeskrivelsene hentes kun frem dersom, barnet klager på politiet.

Barneombudet mener denne mangelen på ekstern og uavhengig kontroll med tvangsbruk mot utsatte barn, kan bryte med menneskerettighetene.

Likeså at oppdragene trolig ikke beskrives godt nok av politiet.

– Det er viktig at det som skjer dokumenteres godt, nettopp fordi det er viktig å føre etterkontroll med de vurderingene som er gjort, sier hun.

Hva sier menneskerettighetene?

Hva sier så menneskerettighetene? Jo, at Norge er forpliktet gjennom Barnekonvensjonen (artikkel 37), som forbyr staten å utsette barn for «grusom, umenneskelig eller nedverdigende» behandling.

For å kunne realisere disse rettighetene, må staten ha oversikt over sine inngrep mot borgerne. Torturkonvensjonen (artikkel 11) stiller krav om tilsyn på akkurat dette feltet.

– Og i menneskerettighetene er barn ansett som en saerlig sårbar gruppe. Det skjerper kravene til statens overvåking, sier Bejer Engh.

Eller sagt på en annen måte:

Staten må registrere, lage statistikk på og følge med på bruk av politi mot utsatte barn. Noe Bejer Engh har bedt justisdepartementet om å sørge for.

– Når politiet har så sterke tvangsmidler til rådighet, må det føres kontroll over praksisen, sier hun.

Hva gjør politiet for å laere?

– Det viktigste for oss er at tvangsbruken blir dokumentert slik at det er mulighet for laering og etterkontroll. Politiet må ha mulighet til å gå inn å se hva de gjorde: Hva fikk situasjonen til å roe seg? Eller hva de kan gjøre neste gang for å møte barnet på en bedre måte.

Bejer Engh mener at de 100 historiene om politimakt mot barn som Aftenbladet

publiserte lørdag, viser hvor viktig det er at politiet har kunnskap om sårbare barn.

– Hvordan sikrer politiet at tvangen som brukes mot disse barna til enhver tid er basert på et godt faglig skjønn? I hvilken grad driver politiet med intern evaluering av tvangen de utsetter barna for? Hvordan sikres gode laeringsmuligheter for tjenestemenn? Og hvilke systemer har politiet for laering?

– De som er satt til å gjøre en så vanskelig jobb, må hele tiden evaluere den jobben de gjør med tanke på å bli enda bedre.

«Ikke sett noe til dette arbeidet»

Disse spørsmålene har Barneombudet lenge ønsket å diskutere med Politidirektoratet. I november ba ombudet om et møte. Tre måneder senere har de ennå ikke fått svar.

I et intervju med Aftenbladet fredag sa politidirektøren likevel at dialogen med Barneombudet er god. Direktoratet trengte bare å konferere med departementet før de svarte på ombudets ønske om et møte. Politidirektøren sa også at direktoratet er «i gang med et arbeid» for så sikre bedre rutiner, kompetanse, bevisstgjøring og laering knyttet til politioppdrag mot barn. Arbeidet skal ha startet sent i januar i år.

– Hva tenker du om arbeidet politidirektøren vil i gang med?

– Vi har ikke sett noe til dette arbeidet, men det er positivt at Politidirektoratet vil sette i gang et slikt arbeid. God opplaering og jevnlig trening er et klart krav etter menneskerettighetene ved så alvorlige tvangsinngrep, svarer Bejer Engh.

– Tilsynsmyndigheten skal reagere Statsforvalterne har ingen myndighet over politiet. Men det ligger under dere ansvar å overvåke at barnevernet bare tilkaller politi når det er nødvendig. Det setter loven som et premiss.

Men i de rundt 5000 sidene med barnevernsdokumenter Aftenbladet har gjennomgått, er det nesten ingen eksempler på at tilsynsmyndigheten har spurt barnevernet om det var nødvendig å tilkalle politiet.

– Dersom statsforvalterne ikke følger med på denne praksisen, er det et problem, sier barneombudet.

– Som tilsynsorgan skal de føre tilsyn med om bruken av politimakt er nødvendig. Og de skal reagere dersom de ser utstrakt bruk av politi overfor en ungdom, sier Bejer Engh.

Barneombudet viser til at statsforvalterne hvert år har landsomfattende tilsyn. Her velger de ut temaer de mener er spesielt viktige.

Bejer Engh vil nå vurdere å foreslå at statsforvalterne gjennom et landsomfat