Folk stopper Joachim Lie for å ta bilde av bilen hans
BIL: – Jeg får mange reaksjoner, sier Joachim Lie.
Ved innkjørselen til Shell-stasjonen på Straume utenfor Bergen glinser en svart liten BMV i solsteken. Teksten på Joachim Lies lue er lik teksten på bilskiltet: MAFIA.
– Jeg får mange reaksjoner. Noen stopper meg for å ta bilde. Andre gir tommel opp når jeg kjører forbi. Jeg har ikke opplevd noe negativt, sier 25-åringen.
Han er en av drøyt 9000 nordmenn som har personlig bilskilt i Norge.
9000 har det
Det er mange grunner til at folk skaffer seg slike skilt, ifølge Aleksander Bergli Eriksen. Han er rådgiver i Statens vegvesen.
– Det kan vaere et ønske om å synliggjøre hvem eier av bilen er med for eksempel navn, kallenavn eller initialer. Mange ønsker å fremvise et bestemt stedsnavn, eller hvilken fotballklubb de støtter. Noen personlige bilskilt har en humoristisk undertone, sier Eriksen.
Torbjørn Aamodt er en svoren bilskiltentusiast. I 2009 startet han kampen for å få personlige bilskilt til Norge. Åtte år senere, i juni 2017, ble klarsignalet gitt.
Han mener det er en fellesnevner for alle med personlig bilskilt.
– De vil skille seg ut. Enten for å sjokkere, for å få oppmerksomhet til bedrift eller rett og slett fordi de synes det er gøy, sier Aamodt.
Han står bak siden og gruppen Personlige Bilskilt i Norge på Facebook.
Fem skilt
Selv har han fem personlige bilskilt: y TX – for Tesla X. y ELTEMPO – for den elektriske broren til Il tempo gigante i Flåklypa. y EVE – for electrical vehical y 2BB1 – for «Tobben», som er
hans kallenavn y TREX – for Tesla rex, Torbjørn
konge
– Men jeg bruker stort sett bare EL TEMPO og TX. Jeg angrer på EVE og TREX. Det siste er det nesten ingen som forstår, sier Aamodt og ler.
– Du har brukt nesten 50.000 kroner på bilskilt?
– Ja. Mange synes det er helt teit å bruke penger på dette, så jeg har fått litt kommentarer. Man skal liksom ikke skille seg ut og janteloven står sterkt i Norge. Men heldigvis er det mange som liker det også, og jeg gjør det fordi jeg synes det er gøy, sier 47-åringen fra Oslo.
Fem personlige bilskilt
Skille seg ut gjør definitivt Joachim Lie. Han søkte om Mafia-skiltet samme dag som personlige bilskilt ble lov i Norge.
Lie var aldri i tvil om hva som skulle stå der.
– Bilen fikk navnet «Mafia» i Tyskland av en bekjent. Den ligner jo en mafiabil siden alt er svart, sier Lie.
Akkurat nå står bilen parkert på en bensinstasjon på Sotra, i påvente av EU-godkjenning. Det er mange kostnader med bilen som han ikke bare kjører på vei.
– Det er også en banebil. Jeg kjører autoslalåm for gøy. Det er en hinderbane med kjegler der målet er å treffe faerrest mulig, sier Lie.
I det bilmiljøet er det ingen som kjenner ham som «Joachim Lie».
– Jeg er bare kjent som han som kjører mafiabilen. Det er blitt kallenavnet mitt også nå, sier Lie og gliser.
Analyse av eierne
Men hvem er det egentlig som får personlige bilskilt i Norge? I fjor høst gjorde data- og analyseselskapet Bisnode en analyse av dette.
– Jeg var litt fordomsfull og trodde det var rånemiljøene i Bygde-Norge som hadde slike skilt. Men de er helt underrepresentert, sier Liv Anne Holst, markeds- og kommunikasjonsdirektør.
Dette var fellestrekkene blant eierne av personlige bilskilt: y Høy utdannelse, litt høyere inntekt og høyt forbruk. Mange har styreverv. y En overrepresentasjon av de dyreste merkene, som Lamborgini, Tesla, BMV og Jaguar. y 80 prosent var menn. y Mange bor i tettsteder og større byer. Veldig mange bor i Oslo og Akershus. y En overrepresentasjon blant de mellom 50 og 59 år. Veldig få gamle og få unge. y Ofte par uten barn eller middelaldrende.
– Overordnet er det kanskje snakk om mange menn med bekreftelsesbehov, sier Holst og ler.
Ikke godkjent
Men ikke alle skilt blir godkjent. Det er nemlig strenge krav til hvilke skilt man får lov til å ha. Den som søker er ansvarlig for å velge en tegnkombinasjon som ikke er støtende eller medfører ulempe for noen.
– En god del søknader om personlig bilskilt blir derfor avslått. Det kan for eksempel vaere tegnkombinasjoner som er seksualiserte, groteske eller nedsettende, sier Aleksander Bergli Eriksen i Statens vegvesen.
Noen eksempler som er blitt avslått er «Faen», «Jaevler», «Nazisme», «Satan», «Slut», «Hestkuk» og «Drepe».
I tillegg stilles det også blant annet visse tekniske krav til antall tegn og mellomrom.
Mange synes det er helt teit å bruke penger på dette, så jeg har fått litt kommentarer.
Torbjørn Aamodt