Eksdirektør varslet om ukultur
OSLO: En tidligere direktør i Oljedirektoratet sier at ukultur i Oljeog energidepartementet førte til at Stortinget ikke fikk all tilgjengelig informasjon før beslutninger om oljevirksomhet ble tatt. Men tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe forsvarer oljebyråkratene
– Det er en del saker hvor jeg mener å kunne påvise ukultur i departementet og manglende informasjon til Stortinget og politiske beslutningstagere, sa Rolf Wiborg, tidligere direktør i Oljedirektoratet, i en høring i Stortinget mandag morgen.
– Noen ganger skjedde det redigering eller filtrering av informasjon et godt stykke ned i departementet, hvor sjefene over ikke var helt klar over det. Andre ganger skjedde det helt oppe i ledelsen i departementet, la Wiborg til.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité undersøker om informasjon om økonomisk risiko kan ha blitt holdt tilbake før Stortinget vedtok å åpne Barentshavet sørøst for oljevirksomhet i 2013.
Høyesterett
Et av de sentrale spørsmålene er om regjeringen, og den davaerende olje- og energiministeren Ola Borten Moe holdt tilbake informasjon fra Stortinget.
Da Høyesterett i fjor behandlet det såkalte klima-søksmålet, kom det fram informasjon om dokumenter fra Oljedirektoratet som beskrev høyere risiko og fare for tap ved å åpne for oljevirksomhet lengst sørøst i Barentshavet.
– Det viktigste er om Stortinget ble feilinformert. Vi må sjekke om Stortinget fikk den informasjonen som de burde ha fått, sa saksordfører Terje Breivik (V) til NTB før helgen.
– Jeg har ingen grunn til å tro at det er en ukultur i Olje- og energidepartementet. Jeg har heller ingen grunn til å tro at det er noen ukultur i Oljedirektoratet.
Det sa Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe under kontrollhøringen i Stortinget i går.
Ifølge Borten Moe, som var oljeog energiminister den gang, fikk Stortinget all relevant informasjon.
Klimasøksmålet
Bakteppet for høringen er klimasøksmålet som gikk for Høyesterett i fjor høst.
Under behandlingen av søksmålet dukket det opp tidligere ukjente beregninger fra Oljedirektoratet som viste at petroleumsvirksomheten i Barentshavet sørøst kunne bli ulønnsom. Men tallene ble aldri delt med de folkevalgte. I 2013 vedtok et enstemmig storting å åpne området.
Interne e-poster mellom Oljeog energidepartementet og Oljedirektoratet viser i tillegg at departementet ga klar beskjed om ikke å «snakke ned» Barentshavet
sørøst, og at de nye beregningene ikke skulle bli med videre i kunnskapsgrunnlaget.
Ledelsen i Oljedirektoratet vedgikk i høringen mandag at prosessen var uvanlig, men understreket at det var de mulige oppsidene ved en åpning man jaktet.
Borten Moe påpekte for sin del at mye av formålet med åpningen var nettopp å finne ut hvilke ressurser som kunne vaere der.
Ny metode
Tidligere oljedirektør Bente Nyland var ansvarlig sjef i Oljedirektoratet på det aktuelle tidspunktet i 2013. Hun forklarte i høringen at det var to prosesser i direktoratet i tiden før regjeringen sendte sin anbefaling om åpning til Stortinget:
Den ene var «eid» av departementet, den andre var direktoratets egen verdivurdering av ressursene i området, basert på en ny metode.
Det var i den andre prosessen at informasjonen om mulig nedside sørøst i Barentshavet hadde kommet fram.
– Den var først ferdig i mars 2013, etter at konsekvensutredningen hadde vaert på høring og stortingsmeldingen var ferdig skrevet, sa Nyland i høringen.
At dette ikke ble lagt fram for Stortinget, var en avgjørelse som hun som oljedirektør ikke tok del i, presiserte hun.
– Det var en diskusjon om hvorvidt det kunne skape forvirring, at det forelå to sett med verdivurderinger, Her kan diskusjonen ha blitt litt opphetet, sa Nyland,
Opplysende
– Jeg satt selv på Stortinget da, Jeg mener det hadde vårt opplysende og ikke forvirrende å få denne informasjonen, sa komitémedlem Eva Kristin Hansen (Ap).
Bente Nyland bekreftet at hun hadde fått en e-post fra departementet om at denne verdivurderingen ikke skulle med til Stortinget.
– Det ble ikke løftet som en problemstilling til mitt bord, sa hun.
– Det var en sannsynlighet for nedside. Men det kunne også godt våre en betydelig oppside om Ba
rentshavet sørøst slo til, la Nyland til.
Skapte usikkerhet
Åslaug Haga (Sp) som var oljeog energiminister fra 2007 til 2008, sa i høringen i går formiddag at det var «utfordrende og skapte usikkerhet i systemet» da hun ville sette i gang mer arbeid med fornybar energi i departementet:
– Det var litt tungt for embetsverket å ha to tanker i hodet samtidig, sa Haga.
– Det var en klar bevissthet på utvikling av olje og gassvirksomheten, og samtidig ta inn over seg at det var en ny verden, at vi ikke lengre kan basere oss så tungt på olje og gass.
Men hun kunne ikke bekrefte at informasjon bevisst ble silt eller skjult:
– Fra mitt ståsted som statsråd har jeg ikke grunnlag for å mene at informasjon ble silt, sa Haga på link fra sitt nåvaerende arbeidssted i Roma.
Fem av Wiborgs kolleger fra Oljedirektoratet var også invitert til Stortingets høring, men valgte å takke nei.
Kostnad ved å vaere varsler
– Vi ser dessverre at kostnadene ved å vaere varsler og ta opp konfliktstoff er veldig høy. Det har den også vaert i Oljedirektoratet, sa Wiborg i høringen.
Han viste til at flere ganger har skrevet åpne varslingsbrev til Stortingets olje- og energikomité.
– Folk sier at det er bra du gjør det du gjorde, Rolf. Vi kan ikke, la han til.
Wiborg var opptatt av at Stortinget også måtte få informasjon om nedsiden i sakene, altså faren for tap, men trodde ikke Stortinget hadde tatt en annen beslutning om Barentshavet sørøst dersom nedsiden hadde vaert kjent for Stortinget.
Både Nyland og hennes etterfølger, nåvaerende oljedirektør Ingrid Sølvberg, fikk direkte spørsmål om de hadde vaert i direkte kontakt med de fem ansatte i direktoratet som ikke ønsket å forklare seg i dagens høring.
Begge avviste dette. Men på et oppfølgende spørsmål svarte Sølvberg:
– Noen tok kontakt med sin personelleder i direktoratet, noen ble kontaktet av personalleder. Det ble presidert at det ville vaere deres egen beslutning å stille eller ikke. sa oljedirektøren.