Nato blir dyrere, men bedre
LEDER: Presidentskiftet betyr ingenting for USAs krav om en annen fordeling av utgiftene i Nato-samarbeidet.
Derimot er tonene fra Biden-administrasjonen når det gjelder transatlantisk samarbeid av en helt annen karakter enn det generalsekretaer Jens Stoltenberg hørte fra Donald Trump. Denne uken er det forsvarsministermøte i organisasjonen – det første etter at Biden tok over.
Mye av diskusjonen på møtet vil handle om Afghanistan. USA har egentlig lovet å trekke seg ut innen 1. mai i år, men det forutsetter også at visse betingelser innfris fra Talibans side. Hva Norge og de andre allierte gjør avhenger blant annet av hva som skjer på forsvarsministermøtet. Forsvarssjef Erik Kristoffersen sier til Aftenposten at «Taliban må ta sin del av ansvaret og gå i reelle fredsforhandlinger». Stoltenberg sier at de allierte ikke vil trekke seg ut før «tiden er inne». Det blir nok seinere enn 1. mai.
Midt oppi denne relativt akutte situasjonen skal Stoltenberg og Nato også peke veien videre mot 2030. På en pressekonferanse i forkant av forsvarsministermøtet var Nato-sjefen igjen helt tydelig på at medlemskontingenten må bli dyrere for Norge og andre europeiske land.
For USAs klager på at de tok for mange av de økonomiske byrdene, begynte ikke med Donald
Trump. Han var bare litt mindre diplomatisk i tonen enn Barack Obama, som ved flere anledninger tok opp det samme. Det er derfor Stoltenberg nå prøver å komme Joe Biden i forkjøpet ved å både kreve større budsjett og endring i det såkalte byrdeforholdet.
Bidens politiske tilnaerming til Nato ser også ut til å vaere mer forutsigbar og vennligsinnet enn forgjengerens, noe som gjorde Stoltenberg optimistisk. «Vi har en unik mulighet til å få ny energi og kraft inn i det transatlantiske samarbeidet. Bidenadministrasjonen i USA forplikter seg tydelig til samarbeid. Vi står også overfor flere utfordringer som ingen land eller regioner kan takle alene,» sa Natosjefen.
Vi har tidligere støttet den norske regjeringens forsiktighet med tanke på å oppfylle Stoltenbergs ønsker om økte bidrag fra medlemsnasjonene. Samtidig er økte bevilgninger for tiden lite kontroversielt både i nasjonal og internasjonal politikk. Økt oppmerksomhet om at klima og teknologi spiller inn i trusselvurderingene, gjør Nato viktigere ikke bare som militaerorganisasjon, men også som utøver av praktisk politikk. Vi får altså et dyrere Nato, men signalene fra både Washington og Brussel tyder på at det også blir et bedre Nato.
Bidens politiske tilnaerming til Nato ser også ut til å vaere mer forutsigbar og vennligsinnet enn forgjengerens, noe som gjorde Stoltenberg optimistisk.