Slik forklarer politiet utviklingen
STAVANGER: Hver sommermåned i fjor ble det meldt om mellom 100 og 125 innbrudd i bod eller garasje i Stavanger. I september var antallet innbrudd under 55.
Hverdagskriminaliteten. Den er ikke alvorlig, men til gjengjeld ekstremt plagsom. Dessuten er det nettopp denne kriminaliteten – for eksempel sykkeltyverier og tyverier fra boder og garasjer – som rammer aller flest.
Svaert få av oss blir utsatt for alvorlig kriminalitet. I Rogaland er sjansen for det forsvinnende liten. Det viser også politiets egne tall for 2020. «Alle» kjenner imidlertid noen som har fått frastjålet en sykkel. Mange har nok til og med opplevd det selv.
Og hva gjør politiet, tenker du, når du får beskjed om at saken er henlagt kort tid etter at sykkeltyveriet ble anmeldt. Selv om sykkeltyverier sjelden blir oppklart gjør politiet noe. Og tall viser at politiets nye strategi fungerer.
Mindre vold
I går kom fjorårets krim-tall for Sør-Vest politidistrikt. Her telles og kategoriseres anmeldte forhold. Rapporten inneholder også informasjon om politiets straffesaksbehandling – for eksempel hvor lang saksbehandlingstiden i oppklarte saker var i fjor.
I den ferske rapporten kan en lese at antallet anmeldte forhold sank med fire prosent. Mye av grunnen er etter alt å dømme koronapandemien (se hele statistikken i tabellene under).
For eksempel sank antallet anmeldte voldssaker med 15 prosent. Spesielt antallet voldshendelser i Stavanger sentrum er kraftig redusert som følge av de strenge koronatiltakene. «Fylla har skylda-volden» var i fjor lavere enn på mange år.
Pandemien forklarer imidlertid ikke hvorfor antallet innbrudd i bod og garasjer i Stavanger ble halvert i løpet av én måned sensommeren 2020. Nedgang i hverdagskriminalitet mener politiet er en trend som vil fortsette også etter at covid-19 har sluppet taket.
Kunnskapsbasert
– Når folk hører «forebyggende politiarbeid», tenker de fleste på ungdomskriminalitet. Altså at vi må fange opp og få unge under 18 år, som har kommet skjevt ut, på rett kjøl. Sannheten er at politiet nå i mye større grad tenker forebyggende i alt vi gjør. Det forebyggende arbeidet gjennomsyrer vårt arbeid, sier politistasjonssjef Odd Tveit Jørgensen.
Han sitter i et nakent og ganske lite rom på politistasjonen i Lagårdsveien. Tre av veggene er av glass. Den siste er dekket av en tavle som til daglig brukes flittig. Her noteres og analyseres informasjon, og strategier klekkes.
– Dette er etterretningsseksjonens rom. Seksjonen står meget sentralt i det vi kaller KUBA – «kunnskapsbasert politiarbeid». Sommeren 2020 mottok vi over hundre anmeldelser etter innbrudd i boder og garasjer hver måned bare her i Stavanger. Med et solid etterretningsarbeid i bunn kunne vi sette inn gode tiltak. Måneden etter var antallet anmeldelser mer enn halvert, sier Jørgensen.
Prioriteringer
At politiet benytter seg av informasjon for å bekjempe kriminalitet er naturligvis ikke noe nytt. Slik sett blir det litt rart å lansere «kunnskapsbasert politiarbeid» som en nyskapning i etaten. Likevel er det nettopp det politidirektoratet har gjort.
Politioverbetjent Erlend Bjørnestad, som i anledning KUBA har vaert bindeleddet mellom SørVest politidistrikt og politidirektoratet, sier at den største forskjellen ligger i struktureringen av etterretningsarbeidet.
– Vi har brukt mye tid og store ressurser både på å videreutvikle og på å utvide dette. Nå er hver geografiske enhet – hvert lensmannskontor om du vil – i politidistriktet en etterretnings-stasjon. Vi har styrket kapasiteten og vil nå ha et mye bedre beslutningsgrunnlag når vi skal sette inn konkrete tiltak, sier Bjørnestad.
I mye større grad enn tidligere blir all informasjon samlet, strukturert og analysert.
– Det gjør det lettere for ledergruppa å prioritere. Vi har de ressursene vi har og må bruke dem klokt. Om vi bestemmer oss for å satse på ett område, betyr det at et annet område blir nedprioritert. I fjor høst prioriterte vi å slå ned på tyverier i Stavanger. Det ga resultater, sier politioverbetjenten.
Ikke bare hverdagskriminalitet
De akutte situasjonen som måtte oppstå vil ikke bli nedprioritert. Det er ikke slik at kunnskapsbasert politiarbeid vil gå på akkord med saker hvor det er fare for liv og helse. Samtidig gir etterretningsarbeidet til enhver tid en pekepinn på hvor skoen trykker i politidistriktet.
– Ofte er det slik at politiet kommer først etter at den kriminelle handlingen har skjedd. Vi vil nok også i fremtiden tape dette kappløpet, men kanskje vi kan vinne det oftere enn tidligere. Det beste er jo om det kriminelle forholdet aldri finner sted, sier Bjørnestad, som tror at forebyggende arbeid har en bedre klang blant kolleger i dag enn bare for noen år siden.